Autonome skip har vært i vinden en stund, og vi nærmer oss en tid hvor disse kan bli tatt i bruk kommersielt. Pilotprosjekter, som Kongsberg Maritimes containerskip «Yara Birkeland» med planlagt sjøsetting i 2020, viser at teknologien som kreves for å realisere drømmen om selvstyrte skip er relativt på plass. Men teknologien kan ikke revolusjonere sjøfarten på egenhånd. Uten et korresponderende rettslig rammeverk, kan ikke autonome fartøy benyttes. Med dette som bakteppe, inviterte Maritime Bergen, i samarbeid med SANDS, til frokostmøtet «Autonome skip; ny teknologi og det rettslige rammeverket» på Grand selskapslokaler den 7. november.
Maritime Bergens daglig leder Siv Remøy-Vangen innledet møtet med en introduksjon av problemstillingen:
Autonome skip kan bli Norges maritime månelanding. Men er det rettslige utfordringer ved at teknologien ligger i forkant av det rettslige rammeverket?
For at Norge skal stilles i en konkurransedyktig posisjon i en stadig mer omskiftelig verden, må vi utvikle oss. Det er estimert at Yara Birkeland skal erstatte mer enn 40.000 årlige lastebilturer med gjødsel fra Herøya til Brevik og Larvik. Asko planlegger autonome og helelektriske lasteferger over Oslofjorden som skal spare 1 million veikilometer årlig. Også i Trondheim pågår et pilotprosjekt i regi av NTNU. Den førerløse passasjerfergen «Milli-Ampere» er tenkt å inngå som tilbud i bybildet, hvor en ved hjelp av en app eller annet signal kan påkalle fergen for transport over bykanalen. Foruten verdien av å være i front på maritim teknologiutvikling, dreier prosjektene seg om driftseffektivisering og å utvikle miljøvennlige transportalternativer; både «Yara Birkeland» og «Milli-Ampere» er batteridrevet.
Videre presenterte Jaquelyn Burton, fra Kongsberg Maritime, utfordringer og muligheter knyttet til autonome skip, med fokus på det tekniske og teknologiske. Autonome skip er teknologisk kompleks på flere felt enn navigasjon; sikkerhetsstyring, vedlikehold, sensor kontroll og kommunikasjon er utfordringer som fort blir glemt. Et annet element å ta i betraktning er at mennesker stoler mer på mennesker enn maskiner. Autonome skip må derfor prestere bedre enn hva som er forventet av et menneske for at passasjerer skal føle seg trygg på lik linje som på et mennestyrt skip.
Tester viser imidlertid at autonome skip som beveger seg langs en forutbestemt og programmert rute, opererer mer miljøvennlig og forutsigbart enn mennestyrte skip. Et eksempel på dette er docking. Kongsberg Maritime har gjennom testing funnet ut at tiden ett menneske bruker på å legge til ved den samme kaien, varierer med opp til 2 min. Et autonomt skip varierer ikke mer enn 7 sekunder. Dette har betydning for blant annet ferger som følger et tidsskjema og beveger seg mellom korte distanser.
Ingvild Nordtveit fra SANDS forklarte at den teknologiske utviklingen er forut det rettslige rammeverket. Både nasjonalt og internasjonalt er det usikkerhet knyttet til risiko og ansvar. Autonome skip vil føre til en endring i risikobildet, og det er derfor behov for å utvikle nye regelverk. For eksempel vil virtuell kapring av skip være en risiko på lik linje med fysisk kapring. Et oppdatert rettslig rammeverk vil være en forutsetning for kommersiell drift av autonome skip. Derimot gjenstår det fortsatt mye arbeid både nasjonalt og internasjonalt om utarbeiding av reglene.