• 1. June 2018

BTs milliardryss

Foto: Jan-morten Bjørnbakk (NTB scanpix)

BTs milliardryss

1024 650 Maritime Bergen

Bergens Tidende oppfordret til å skrote nettolønnsordningen for norske sjøfolk i en lederartikkel 31. mai. Dette er kunnskapsløst, mener Maritime Bergen.

I BTs leder 31. mai tas det til orde for at nettolønnsordningen, en vesentlig del av rammevilkårene for den maritime næringen, bør avvikles. Begrunnelsen er at «Noreg kan ikkje halde norske sjøfolk i jobb for kvar ein pris.» Dette må være uttrykk for en underlig mangel på kunnskap om norsk skipsfart og næringens internasjonale posisjon og konkurransekraft. BTs vurderinger av norsk næringspolitikk skjer åpenbart helt uten evne til å løfte blikket og se den norske maritime næringens posisjon i et større internasjonalt perspektiv.

Hele poenget med subsidieringen av sjøfolk er å opprettholde en god kompetanse, ikke bare for sjøfarten spesielt, men for hele den maritime klyngen. Man er i beste fall naiv om man tror at sjøfarten i seg selv lever i en boble, uten at den har ringvirkninger i andre segmenter. Ikke bare tilrettelegger sjøfarten for store deler av den kystnære virksomheten i Norge, men det er også fra sjøfarten man ofte henter inn den nødvendige erfaringen man trenger for å opprettholde landbasert næring med maritimt tilsnitt. Det er nettopp koblingen mellom forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kompetanse som er nøkkelen for å forstå den store innovasjonsgraden og omstillingstakten i norsk maritim næring. Uten de gode impulsene vi henter fra norske sjøfolk vil også tjenesteleverandører, verftsvirksomhet og teknologiutvikling raskt forvitre. Om dette skjer vil statens utgifter bli langt større enn to milliarder.

Maritim næring er en kunnskapsintensiv, gjennomglobalisert næring, som sysselsetter 90 000 mennesker i Norge og årlig skaper verdier for 140 milliarder kroner. I 2016 stod næringen for 240 milliarder, eller 23 %, av norsk eksport. Dette er svimlende høye tall som har blitt muliggjort gjennom den maritime klyngevirksomheten og sjøfolkene som driver den. To milliarder kroner i skattelette for rederiene i denne sammenhengen blir dermed forsvinnende lite. Det må også påpekes at sjøfarten slettes ikke er de eneste som har diverse skattefordeler i Norge.

Norske rederier kontrollerer verdens femte mest verdifulle flåte. Som ett av få land har Norge en komplett maritim klynge, som er kjennetegnet av betydelig innovasjon og kompetanseutvikling. Dette kommer ikke bare næringen til gode, men har også positive ringvirkninger for næringsutvikling og nyetableringer i hele landet.

Norske havområder er tre ganger så store som Fastlands-Norge. I årene fremover er det all grunn til å tro at det vil bli en vekst i næringsvirksomhet knyttet til havet, og gjennom kompetansen som allerede er i maritim næring har Norge de beste forutsetninger for å bli en ledende, global aktør.

Maritime Bergen er glad for at den maritime politikken i Norge har bred politisk forankring og at norske politikere ser verdien av å utvikle en næring vi definitivt skal leve av i fremtiden. At BT som avishus i Norges definitive havby ikke gjør det samme bør være til ettertanke på neste redaksjonsmøte.

Les lederartikkel fra 31. mai her. 

Del innhold