[ingress]I kantinen til Norwegian Hull Club er det like sannsynlig å høre historier fra åpent hav som fra åpne kontorlandskap. Flere av de ansatte har bakgrunn fra sjøen, og erfaringen de norske sjøfolkene tar med seg på land er uvurderlig for hele den maritime næringskjeden.[/ingress]
En forskningsrapport fra Fafo viser at den maritime næringen på land er avhengig av ansatte med praktisk erfaring fra sjøen. Rapporten «Fra sjø til land» viser at 7 av 10 bedriftsledere i maritim sektor mener ansatte med erfaring fra sjø har stor betydning for å dekke behovet for arbeidskraft og kompetanse frem mot 2020.
Dette er ikke noe nytt for Arne Birkeland, direktør i Norwegian Hull Club. Selskapet er et av verdens største innen maritim forsikring. De håndterer omtrent 2000 havarier i året og forsikrer 8000 skip og borerigger over hele verden.
– For å håndtere skader trenger vi å vite noe om vær og vind, pirater, is, navigasjon og hvordan mennesker samhandler på broen på et skip. Derfor trenger også vi norske sjøfolk blant våre ansatte, sier Birkeland.
Han er klar på at denne kompetansen er viktig for at et norsk selskap skal kunne hevde seg i en internasjonal og svært konkurranseutsatt bransje.
– Det er vanskelig for oss å konkurrere på pris alene, vi trenger kompetansen og erfaringsoverføringene som norske sjøfolk bidrar med.
Teori og praksis
Kombinasjonen av teori og praksis er gull verdt for bedriftene, der mange har teoretisk utdanning i tillegg til bakgrunn fra sjøen. Spesielt for nytenkning og innovasjon er dette viktig, da ansatte med praktisk erfaring ofte både vet hvor skoen trykker og hva som faktisk vil fungere i praksis. Det som virker lett å håndtere eller gjennomføre på et verksted eller kontor i Bergen, er ikke alltid like lett å forholde seg til i full storm på Stillehavet.
Spesielt kombinasjonen høyskoleutdanning og erfaring fra sjø er ønsket av arbeidsgiverne, i følge Fafo-rapporten. Dette er særlig fordi ansatte med slik bakgrunn har opparbeidet seg den teoretiske tyngden som er nødvendig i en teknologisk avansert og internasjonal bransje.
Taper konkurransen
Selv om Norge er avhengige av norske sjøfolk for å fortsatt kunne være en verdensledende sjøfartsnasjon, er dette er en meget presset ressurs. Utenlandsk arbeidskraft bemanner et stadig økende antall norske skip. Refusjonsordningen for sjøfolk, som ble innført i 1994, har vært et svært viktig tiltak for å bevare norske sjøfolk på skip og ferger langs Norskekysten. Ordningen har sørget for at rederiene fortsatt kan prioritere norsk arbeidskraft når de bemanner skipene sine, men er ikke lenger omfattende nok.
For at norske sjøfolk fortsatt skal kunne konkurrere med utenlandsk arbeidskraft på det økonomiske planet, er en samlet næring enige om at ordningen må utvides. Ikke bare vil det bidra til at norske rederier kan beholde den unike kompetansen norske sjøfolk bidrar med ombord, men en utvidelse av ordningen vil også være en garanti for at hele den maritime næringen har tilgang til den praktiske kompetansen de er så avhengige av, også i fremtiden.
(Denne artikkelen ble publisert første gang i avisen «Maritim» 17.10.2012)
Tekst: Ola Viken Stalund
Foto: Øyvind Ganesh