Maritime Bergen gjennomførte mandag 22. mars samling nummer fire for våre blue sea-traineer. I disse usikre tider inviterte vi til nok en digital samling. Heldigvis ble det en svært god samling med gode innlegg og spørsmål.
Temaet for samlingen var digitalisering. For selv om vi er hel digitale privat, er det nok et lite stykke igjen for maritim næring. Det vi imidlertid ser er et informasjons- og datatilfang som er større en noen gang, og tilgjengelig om vi ønsker og vet hvordan vi skal bruke dataene. Økt bruk av digitale løsninger, interaktivitet og datahåndtering kan redusere kostnader, forlenger utstyrslevetid og gi konkurransefordeler for en næring i global konkurranse. De rette digitale verktøy kan også bidra til økt effektivitet. Det grønne skiftet er her og skal maritim næring være rustet til å møte en fremtid der en grønn og kunnskapsbasert økonomi dominerer må vi ta omstillingen som kreves på alvor. Et effektivt tiltak som kan gjøres allerede nå, med eksisterende skip og organisasjon, er å benytte seg av big data og digitale verktøy som bidrar til å effektivisere driften. Dette kan bidra til å redusere utslippene ved bruk av dagens tekniske løsninger energikilder; «how can we use what we got to reach our goal for 2050?».
Med dette som ramme var det igjen duket for å få øke kunnskapen om ulike initiativ og drivere, samt stifte bedre kjennskap med bedrifter som jobber med digitalisering av den maritime næringen.
Statssekretær Lars Andreas Lunde fra Nærings- og fiskeridepartementet åpnet dagen med å rette en takk til bedrifter som satser på unge. «Vi er en sterk sjøfartsnasjon og regjeringen vil legge til rette for at det skal fortsette», sa Lunde. Næringen er i en akutt krise med korona og utfordringer knyttet til bl.a mannskapsbytte. På toppen har det vi sett et enormt oljeprisfall, som heldigvis er på bedringens vei. Statssekretæren påpekte næringen sin evne til omstilling som er en stor styrke, og orienterte videre om at regjeringens satsing på kompetanse i digitaliseringen gjennom Marcom 2020. Et program, som skal videreføres under Diku, hvor grønn skipsfart og digitalisering fortsatt være sentralt. Han nevnte også Digital 21 og påpekte at digitalisering bidrar til økt effektivitet og økt verdiskaping.
Stafettpinnen gikk videre til administrerende direktør i Klaveness, Lasse Kristoffersen. Klaveness er en bedrift som virkelig har satset digitalt og skal bruke dette til å skape ny business og nye inntekter. De har jobbet hardt med å iverksette digitale løsninger internt. Lasse kunne informere at en av de største utfordringene i denne omstillingen var å få ansatte til å endre sine vaner. Heldigvis, og med stort fokus, iver og de lange brillene på har de lykkes gjennom applaus, belønning og ved å skape en tydelig forståelse om at læring og endringen er en del av jobben. Nå bruker de blant annet teknologien til å sette sine kunder i stand til å ta bedre beslutninger og de sier at løsningene de leverer skal være like gode og enkle løsninger som om man går på amazon og handler.
Etter en runde med spørsmål til Lasse Kristoffersen var det duket for vår egen trainee Julie Schasler og hennes kollega, CEO Erik F. Loy i Dataloy Systems. Med opp mot 40 års erfaring med shipping og digitalisering har de bygget seg opp en god plattform som er moderne og der de jobber med Voyage Management System og Fleet Allocation. Traineene fikk et innblikk i hvordan optimalisering av skipets reise foregår. Videre viste Julie viktigheten av digitalisering og ulike steg på ulike stadier og hvor viktig det er å gjøre de ulike stegene i prosessen. Alle stegene har en verdi.
Dette ble også poengtert da vi tok imot An-Margret Ruste fra Kongsberg Digital. De komplekse endringene vi står ovenfor gir et sterkere behov for samarbeid og partnerskap og det er en forventning om transparens og deling av kunnskap.
«Det er ikke de etablerte sannhetene som gjelder lenger.»
Ruste tok et tilbakeblikk på utviklingen i norsk sjøfartshistorie og dette viser at evnen til utvikling har vært med oss som nasjon hele veien.
Videre løftet Ruste frem det velkjente prosjektet «Yara Birkeland» og erkjente at de ikke er helt der de hadde ønsket å være. Dette skyldes mangel på empirisk data og at man ikke hadde tatt seg tid til å ta alle stegen i prosessen.
I følge Ruste har korona bidratt til etterspørsel av digitale tjenester. Kongsberg har en ledende posisjon i Norge og verden. Det krever massive mengder data for å oppdage og analysere omgivelsene. Ved hjelp av simulatorer kan Kongsberg teste ulike scenarioer og på den måten få forståelse for hva sjøfolk trenger. Det er viktig å ha fokus på riktig informasjon til riktig tid. Sammenlignet med andre land ligger Norge lang framme på autonome løsninger.
Fra autonome skip beveget vi oss over i den digitale sjømannen. Margareta Holtensdotter Lutzhoft og Agnieszka Urzula Hynnekleiv fra Høgskolen på Vestlandet understreket at autonomi ikke betyr ubemannet, hvor shipping er et sosioteknologisk system. Ved å bruke mennesker til fjernstyrt støtte av skip og ha mindre bemanning om bord er den forventede effekten at det blir reduksjon i bemanning, man kan hindre ulykker og sikre at operasjonen blir optimal.
Avslutningsvis var det tid for å se på regelverket og hvilke kontraktuelle utfordringer man støter på når teknologien ligger i forkant av det rettslige rammeverket. Partner i advokatfirmaet SANDS, Marit E. Kirkhusmo gav oss et innblikk i dette. Rammeverket omhandler både tekniske og regulatoriske krav, det finnes ansvarsregler samt de ulike aktørers stilling. Et annet viktig punkt er internasjonale og nasjonale rammeverk. Kirkhusmo fortalte at rammeverket er basert på internasjonale konvensjoner og det er en lang prosess å endre disse. I Norge kan ikke teknologi uten et rettslig rammeverk utnyttes kommersielt. Norge som nasjon kan påvirke en regelutforming i andre land etter modell for en norsk løsning, og på lengre sikt kan det gi innflytelse over internasjonalt regelverk.
Dagen ble avsluttet med «stor jubel» da traineene skulle møtes i etterkant til litt sosialt samvær og middag på Villani.
