Har vi skapt et monster?

For norsk leverandørindustri representerer Statoil 80 prosent av markedet. De fleste leverandørene er med andre ord avhengige av Statoil som kunde. Mange av dem opplever at selskapet misbruker sin dominerende stilling og presser sine underleverandører på en rå og utspekulert måte. Men, de våger ikke å stå frem med fullt navn og fortelle sine historier. De er redde for å bli svartelistet.

Da Statoil ble etablert i 1972 var det ikke som et ordinært aksjeselskap med mål om å maksimere profitt for aksjonærene. Selskapet var en viktig del av en politisk strategi. For å sikre en god fordeling av det svarte gullet, for å bygge kompetanse nasjonalt og for å skape industrielle ringvirkninger i Norge. Det er ingen tvil om at det har lykkes på svært mange måter. Men, Statoils særstilling har medført at de gjennom årene har blitt tildelt omfattende fortrinn og privilegier.

Det er ikke lenger slik at det som er bra for Statoil – også er bra for det norske fellesskapet. I dag er Statoil i praksis frikoblet fra politisk eierstyring, og ledelsens overordnede mål er å maksimere selskapets aksjonærverdier. Dermed sitter vi i dag igjen med et selskap som i kraft av sin posisjon og atferd truer med å svekke de hensynene det ble etablert for å ivareta.

Øystein Meland, ansvarlig partner hos Wikborg Rein, og daglig leder i Bergens Rederiforening uttalte seg fredag 17. juni om dette til Dagens Næringsliv.

– Ved press, dårlig skjulte trusler og påpeking av at «vi er jo stor kunde og har bruk for tjenester i fremtiden», viser Statoil en oppførsel som ligner mest på den vi ser i filmer fra land og miljøer vi ikke vil sammenligne oss med, sier han. Meland representerer selskaper som har måttet akseptere brutale kutt i sine kontrakter med Statoil. Han mener at det største problemet er at Statoil ikke forholder seg til inngåtte langsiktige kontrakter.

– Statoil krever reforhandlet kontrakter der leverandørene har investert i skip, rigger, spesialutstyr og infrastruktur for å betjene en Statoil-kontrakt, basert på avtalte volumer og marginer og hvor kontrakten går over fem–åtte år til faste avtalte priser. Man vil ha samme tjeneste til vesentlig lavere pris enn det kontrakten tilsier. Et helt grunnleggende prinsipp i næringslivet er at kontrakter skal holdes. Dette blåser Statoil i, og svarer: «Om du ikke liker det, så er det bare å saksøke oss» – underforstått: «om du tør», sier Meland.

Les hele saken fra DN her: Statoil anklages for landeveisrøveri