Regjeringens stortingsmelding om maritim politikk, «Grønnere og smartere – Morgendagens maritime næring», ble lansert i dag. Meldingen peker ut kurs for den maritime politikken i lys av raskt endrede markeder, strengere utslippskrav, økt digitalisering og høyere kompetansekrav.
– Meldingen har høye og gode ambisjoner for fremtidens norske maritime klynge, og regjeringen sier at Norge skal forbli en verdensledende maritim nasjon. Derfor er dette en viktig melding, sier daglig leder i Maritime Bergen, Siv Remøy-Vangen.
Les hele meldingen her.
Det overordnede målet med stortingsmeldingen er å legge til rette for at norsk maritim næring opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.
– Det er gått 16 år siden forrige maritime stortingsmelding, og mye er skjedd siden den gang. Vi har verdens mest komplette maritime klynge, og vi er verdensledende i utviklingen av grønne maritime teknologier. Derfor er det gledelig at vi nå får en helhetlig maritim politikk som kan bidra til å ytterligere styrke vår posisjon og våre fremtidsmuligheter, sier Remøy-Vangen.
Regjeringens skriver i meldingen at de vil føre en maritim politikk som gir gode generelle rammevilkår for maritim virksomhet, med særlig vekt på å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og norsk maritim kompetanse.
– Nå ser vi frem til stortingsbehandlingen av denne meldingen. Det er veldig viktig at vi nå utnytter mulighetene og ambisjonene som ligger der, og fyller disse med konkret innhold. Vi som næring skal være tydelige overfor myndighetene om hva vi mener er de riktige midlene for å oppnå denne stortingsmeldingens høye mål, sier Remøy-Vangen.
I stortingsmeldingen sier regjeringen at den vil:
– Videreutvikle og ved behov utrede nye virkemidler for å nå ambisjonen om halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030.
– Innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for fergesamband der det ligger til rette for det i løpet av 2023.
– Innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for hurtigbåter der det ligger til rette for det i løpet av 2025.
– Ta sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøyer i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024, der forholdene ligger til rette for det.
– Komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for hvordan Stortingets vedtak som ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null og lavutslippsløsninger for offshore fartøyer i petroleumsproduksjon følges opp, herunder å vurdere nye krav og innfasing av disse fra 2022.
– Utrede klimakrav i offentlige innkjøp med sikte på innføring i 2023.
– Ta sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart fra 2022.
– Videreføre låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart og Grønt skipsfartsprogram.
– Utvide kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart til også å omfatte offshore fartøyer.
– Vurdere om verdifallet på lav- og nullutslippsfartøyer tilsier at dagens avskrivningssats for slike fartøyer bør økes.
– Legge til rette for at mer gods fraktes på kjøl og at skipsfarten fortsatt utvikler seg i en mer miljøvennlig retning.
– Vurdere å etablere en miljøfordelsordning for lav- og nullutslippsfartøyer i NIS og NOR.
– Fortsette det aktive arbeidet med å fremme norske interesser i IMO og være en pådriver i IMO for strengere internasjonale klima- og miljøkrav for skipsfarten.
– Arbeide for at Norge skal være en aktiv og relevant partner for EU i Europas grønne giv («European Green Deal») og i klimapolitikken, og være en pådriver for enda mer ambisiøs politikk ved å få EU med på å øke nivået for utslippsreduksjon til 55 pst. frem mot 2030.
– Gjennomføre en studie som skal kartlegge hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering i maritim næring blant annet når det gjelder infrastruktur, datadeling, tilgang på kompetanse, begrensninger i gjeldende regelverk og potensial for standardisering.
– Støtte oppbygningen av et maritimt cybersikkerhetssenter i Rederiforbundets beredskapssekretariat.
– Gjennomføre en studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføring blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.
– Videreføre Markom2020s arbeid i ytterligere ett år. Fra 2022 vil arbeidet overføres til Diku.
– Videreføre dagens sekretariat og organisering for Maritim21, og legge frem en ny, oppdatert Maritim21-strategi i 2021.
– Ta sikte på å videreutvikle regelverket for fornybar energi til havs i Norge.
– Gjennomføre en konsekvensutredning i forbindelse med åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
– Arbeide for at Norge skal være en aktiv og relevant partner i arbeidet med EUs transportstrategi.
– Styrke satsingen på eksportfremme i tråd med regjeringens handlingsplan for eksport.
– Arbeide for å opprettholde en rederiskatteordning og tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk som gir likeverdige konkurransevilkår for norske maritime bedrifter, og et godt og tilpasset utdanningssystem som bidrar til å sikre norsk maritim kompetanse.
– Oppheve makstaket i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk for 1. til 3. termin 2021 for petroleumsskip i NOR, konstruksjonsskip i NIS og den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, og beholde ordningen med dagens innretning og nivå for 4. termin 2021.
– Følge opp anmodningsvedtak om utredning av endringer i rederiskatteordningen for delt virksomhet.
– Gjennomføre en studie av verfts næringens økonomiske og konkurransemessige situasjon.
– Videreføre skipsfinansieringstilbudet i GIEK og Eksportkreditt Norge i 2021.
– Utvide byggelånsgarantiordningen til å inkludere forskuddsgarantier.
– Legge til grunn at norsk språk i utgangspunktet brukes ved planlagte statlige investeringer eller vedlikehold som skal ut i markedet i 2021 i maritim sektor, men vurdere om det er nødvendig å åpne for engelsk i visse tilfeller.
– Fortsette å legge til rette for gode, forutsigbare, stabile og likeverdige konkurransevilkår for norske sjøforsikringsselskaper.
– Starte planleggingen av ny fartøystruktur i Sjøforsvaret.
– Forsere arbeidet med oppgradering av Sjøforsvarets Skjold-klasse.
