Det er mange fremragende historier om redere, men felles for de fleste: de har penger. Er det bare nok penger som skal til for å starte opp et rederi?
Av: Kristine Johanne Hjørungdal
Energistudent og tidligere praktikant hos Maritime Bergen
Christian Michelsen var mest kjent for sin viktige politiske posisjon i norsk historie. Takket være hans enestående diplomatiske evner, var han hovedårsaken til at Norge unngikk krig med Sverige under frigjøringen i 1905.
Michelsen var også kjent for å drive rederiet Chr. Michelsen & Co, som ble stiftet i 1882. Han investerte i dampskip i en tid hvor mange konkurrenter fortsatt benyttet seilskip. Dette resulterte i at han allerede ved århundreskiftet eide landets største rederi. I 1909 var han blant stifterne av Norges Rederforbund, og han ble forbundets første president.
Rederi-yrket beskriver noen som driver et skip for egen regning, og som ofte også eier skipet. En reder er hverken en beskyttet yrkestittel eller en stilling som oppnås ved å ta en grad på universitetet. Men det er nok ikke Michelsen vi tenker på som den typiske rederen, så hvem er det egentlig som blir redere i dag – og hvordan blir de det?
1850-årene og utover
Tilbake til 1850-tallet var partrederi det vanligste i Norge. Flere personer gikk da sammen for å finansiere kjøp av skip. Eierformen oppstod typisk for å dekke behovet for kysttransport knyttet til fiske- og fangstnæringen. Kapteinen var øverste hold innad i rederiet, og utenfor var det banken.
Bergen drev lenge med seilskip, før seil på 1860-tallet begynner å bli erstattet av dampskip. I 1883 gikk damp forbi seil i tonnasje, og i 1897 ekspanderte Bergen raskt til å bli Norges sjøfartshovedstad. Denne posisjonen holdt Bergen i ti år, før de ble forbigått av Oslo.
Dampskip krevde mer kapital og teknisk innsikt. Dermed ekspanderte behovet for kompetanse for å drive rederi. På bakgrunn av dette har dampskipene bidratt til å utvide rederikonseptet. Eksempler på parter som nå hadde posisjon i rederiene var styremedlemmer, meglere og bankfolk.
Hva skal til?
For å komme inn på markedet som reder fantes det i hovedsak to innfallsvinkler som også gjør seg gjeldende i dag:
- Gå inn i et marked hvor det er stor likviditet, forutsatt at de som allerede er aktive på markedet er interessert i at en ekstra part involveres i forretningene.
2. Man er mer selektiv eller kreativ, og har en spesiell eller unik tanke, idé eller fortrinn på noe som kan forbedres, eller ikke allerede eksisterer på markedet.
Jan-Erik Dyvi fant en måte å effektivisere tung skipsfrakt på. I 1965 ble bilskipet Dyvi Anglia til. Det som gjorde at Dyvi Anglia skilte seg ut fra de allerede eksisterende bilskipene var at dette hadde bunnreis; en svak V-form som fikk det dypere ned i vannet. På denne måten kunne skipet laste om bord biler og annen tung last mer effektivt og skånsomt. Denne suksessen av en innovasjon har blitt kopiert og videreutviklet til det fergekonseptet vi kjenner til i dag hvor bilene kjører direkte ombord.
Starten på redereventyret
Daglig leder hos Peak Groups AS startet sin karriere som sommervikar hos Jebsens Rederi. En påstartet økonomiutdanning, og litt tilfeldighet, sørget for at Jan-Petter Slethaug begynte å jobbe med regnskap hos Wilson Eurocarrier AS. Etter hvert gikk han videre til å jobbe med operasjon og senere befraktning av nordsjøflåten i samme firma.
– Etter 12 år i Wilson fikk jeg lyst til å begynne for meg selv. Jeg startet Peak Shipping, forteller Slethaug.
I 2009 ble Peak Logistics etablert. Slethaug ønsket å bygge et mer komplett system og dette førte videre til at Peak Project Carrier ble etablert i 2014. Dette selskapet skulle satse inn mot prosjektshipping med egen intern engineering-avdeling. Selskapet investerte dermed i sine første skip.
På et tidspunkt gikk en av partnerne konkurs, og da fikk Peak Project Carrier tilbud fra banken om å kjøpe noen av søsterskipene. I dag driver Peak Group til sammen 35 skip, hvor de eier 6 av dem selv, og de omsetter for hele 800 millioner kroner.
Innovasjonen
En av utfordringene i rederinæringen er at mange er bundet opp i tradisjoner uten egentlig å tenke på hvorfor. Tradisjoner om å ikke bryte opp og dele ideer, men å fortsette og kjøre prosjekter internt, kan være en faktor som stagnerer utvikling.
Ulstein Verft i Ulsteinvik var klar over disse utfordringene, og har uttalt at dersom de ikke hadde hatt et godt samspill mellom sine egne medarbeidere og industridesignere, så ville de aldri kunnet utvikle sin berømte X-bow.
X-bow er en utvikling i skipsdesign hvor baugen minner om den på et vikingskip men hvor volumet er flyttet opp, til forskjell fra vikingskipene som hadde volumet nede.
Ved hjelp av denne utviklingen får skroget bedre sjøegenskaper. I stedet for å bryte gjennom bølgene som tradisjonelle skip ville gjort, så flyter skipet over bølgen.
Fra seilskip til dampskip, har rederivirksomhet bevist sin innovative evne nok en gang gjennom blant annet utviklingen av V-form og X-bow.
Rederinnene slipper til
Gjennom tiden har rederen sitt ansvar utviklet seg til å bli stort. Det har kommet flere parter som rederen må forholde seg til, slik som styret og aksjonærer.
Rederyrket er også et yrke som i aller høyeste grad har vært overrepresentert av menn. Før 1909 fantes det ikke kvinnelige redere, i alle fall ikke som historikerne kjenner til. Dette året startet Hanna Brummunæs og Bertha Torgersen opp eget rederi da de kjøpte sin første sildedamper.
Så, hvordan bli en reder?
Motivasjon, kompetanse, tid, økonomi og nettverk er sentrale nøkkelord for å bli reder. Et godt nettverk for eksempel vil potensielt åpne mange dører.
I praksis vil mange som ønsker å starte rederivirksomhet, begynne med å kontakte en skipsmegler. Skipsmeglerens rolle er å bidra til forhandlinger i maritime forretninger over hele verden, ved å koble ledig skipskapasitet og fraktoppdrag sammen. På denne måten kan skipsmegleren bane vei for kontrakter og forhåpentligvis gode avtaler. En som i dag har benyttet seg av denne gamle fremgangsmåten, er 24 år gamle Sindre Holberg fra Smøla.
– Jeg har alltid vært glad i å holde på med prosjekter og nye ideer. Når jeg gikk styrmannsskolen i Ålesund begynte jeg tidlig å se etter muligheter i næringen, sier Holberg. Han er bosatt på Smøla i Møre og Romsdals nordligste kommune og jobber som daglig leder for familierederiet Holberg Shipping. De startet opp i 2014 ved at de gikk til anskaffelse av en arbeidsferge, som endte opp i oppdrettsnæringen som avlusningsfartøy.
– Jeg tror at man kan få til hva som helst, så lenge man virkelig brenner for det og har kunnskapen. For å lykkes som reder må man begynne i det små, og må være endringsvillig! Dette er en næring som har høyt tempo og raskt snus, sier Holberg.
Rederinæringen er global og dynamisk. For å lykkes må du vite hvorfor noen skal velge akkurat din båt og teknologi fremfor noen andres. Konseptet må fungere operativt, men det som er viktigst av alt for å lykkes er en god strategi. Og, en velfylt lommebok skader i alle fall ikke.
Kilder:
Intervju fredag 19.10.18 med Dag Bakka Jr.
Intervju mandag 5.november med Jan-Petter Slethaug
Intervju pr. e-mail 10.november med Sindre Holberg
Nettsted:
reder, Forfatter: Brækhus, Silje, https://snl.no/reder (lastet ned: 23.10.18)Det norske oljeeventyret, ”De ti oljebud”, Heia, Ingvild, Skrevet: januar 2015, http://www.xn--nringslivnorge-0ib.no/olje/det-norske-oljeeventyret (lastet ned 23.10.18)
Partrederi, Forfatter: Brækhus, Sjur, Sist oppdatert: 14.02.2009, https://snl.no/partrederi, (lastet ned 24.10.18)
De gjerrige skipsrederne, Forfatter: Landrø, Juliet og Jevne, Ida, Sist oppdatert: 24.07.2017, https://www.nrk.no/trondelag/de-gjerrige-skipsrederne-1.11047391 (Lastet ned 24.10.18)
Statoil skifter navn, Forfatter: Wig, Karl, Oppdatert: 17.04.2018, https://e24.no/energi/statoil-skifter-navn/24285674 (Lastet ned 24.10.18)
Sindre (22) ble reder som 20-åring – har utviklet avlusingsferge, Forfatter: Tryggestad, Camilla Visjo, Oppdatert: 26.07.2016, https://e24.no/naeringsliv/salmar/sindre-22-ble-reder-som-20-aaring-har-utviklet-avlusingsferge/23748324 (Lastet ned 24.10.18)
Fakta, http://rederiforeningen.no/om-rederinaeringen/fakta, (Lastet ned 24.10.18)
Sjøfartsbyen Bergen, Skipet, http://www.skipet.no/skip/sjofartsbyer/bergen/sjofartsbyen-bergen, (Lastet ned: 31.10.18)
Skipsmegler, Beskrivelsen av yrket er kvalitetssikret i samarbeid med Handelshøyskolen BI (2016), sist oppdatert: 18.juli 2018, https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/skipsmegler (lastet ned: 31.10.18)
Roroskip, oppdatert: 07.10.18, https://no.wikipedia.org/wiki/Roroskip (lastet ned 31.10.18)
1969 MS Europafergen (OSLO325196001), Forfatter: Per Sundfær, oppdatert: 08.09.2011, https://skipshistorie.net/Oslo/OSL325JanErikDyvi/OSL32519600100000EUROPAFERGEN.htm (lastet ned: 31.10.18)
Internasjonal konvensjon, Sjøfartsdirektoratet, https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/internasjonale-konvensjoner/stcw/konvensjonen/ (lastet ned 31.10.18)
Introduction to IMO, IMO, http://www.imo.org/en/About/Pages/Default.aspx, 2018, (lastet ned: 31.10.18)
IMO, forfatter: John Karlsrud, oppdatert: 22.11.2016, https://snl.no/IMO, (lastet ned: 31.10.18)
Ulstein-oppfinner, ”Slik fant Ulstein opp X-bow, X-tender og oppsvingbar thruster”, Forfatter: Tore Stensvold, Publisert: 26.12.2015, https://www.tu.no/artikler/slik-fant-ulstein-opp-x-bow-x-tender-og-oppsvingbar-thruster/276213 (lastet ned: 31.10.18)
X-bow, https://ulstein.com/innovations/x-bow (lastet ned: 31.10.18)
Christian Michelsen, Statsbygg, Sist oppdatert: 07. juni 2011, http://www.gamlehaugen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=33&Itemid=23&lang=no, lastet ned: 14.11.18
Christian Michelsen, Regjeringen, Norsk Biografisk Leksikon, Sist oppdatert: 27.11.2013, https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-1814-/peter-christian-hersleb-kjerschow-michel/id463355/, lastet ned: 14.11.2018
Litteratur:
Nasjonens ære – Norsk rederinæring mellom kared og politikk, Forfatter: Bakka, Dag jr., Bodoni Forlag, Bergen, 2017:
side: 19, 20,
Livsseilas i utmerket farvann – DYVI A/S – Hovedtrekk i rederiet historie, Forfatter: Bakka, Dag Jr., Seagull Publishing, Oslo, 2007
