Denne artikkelen er oversatt fra original versjon her.
Innovasjon er dypt forankret i Odfjells DNA, og som Norges eldste rederi tar de sin maritime ekspertise inn i en ny æra med bærekraftig shipping.
Shippingindustrien er en hjørnestein i den globale økonomien. Den utgjør en stor del av den blå økonomien – industrier og levebrød som er avhengige av våre hav. Fra husholdningsartikler til mat og råvarer, nesten alt vi bruker daglig har en gang blitt transportert over havene.
Norge, med sin rike maritime historie, er tett knyttet til havet. Til tross for sin relativt lille størrelse i geografi og befolkning, er Norge en av verdens ledende shippingnasjoner. Blant selskapene er Odfjell, et familieforetak grunnlagt for over hundre år siden, som har vokst til å bli en inflytelsesrik aktør i en global industri som er avgjørende for vår moderne livsstil.
Shipping står imidlertid overfor noen tøffe realiteter. I 2023 bidro global skipstransport til nesten 3 % av verdens klimagassutslipp. Dermed har shippingindustrien et større fotavtrykk enn global luftfart. Dette underbygger det presserende behovet for innovasjon for å redusere miljøpåvirkning fra shipping. Rederiene spiller en avgjørende rolle i denne omstillingen. Odfjell er sitt ansvar bevisst og har intensivert innsatsen. Selskapet fokuserer ikke bare på utvikling av mer bærekraftig drivstoff, men også på å dokumentere betydelig utslippsreduksjon gjennom økt energieffektivitet ved bruk av eksisterende teknologi.
Odfjell ble etablert i 1914 som et familieforetak med kun ett fartøy, og var en pioner innen kjemikalietankfart fra 1950-tallet, blant annet med verdens første rustfrie tankskip, MT Lind, bygget ved norske Stord verft i 1960. I dag har Odfjell vokst til å bli en global aktør med en flåte på 70 skip som årlig seiler en distanse tilsvarende 200 ganger rundt ekvator. På land i USA, Belgia og Korea opererer Odfjells fire terminaler totalt 450 tanker med en kapasitet på 1,2 millioner kubikkmeter. Til sjøs anløper kjemikalietankskipene – som transporterer råmaterialene som brukes til å produsere mange dagligdagse varer – mer enn 400 forskjellige havner og transporterer 15 millioner tonn last hvert år. Selv om disse råmaterialene, fra kjemikalier til alkohol, også har sitt eget karbonavtrykk, er de nødvendige for å lage mange husholdningsprodukter.
«Produktene vi transporterer er selve byggesteinene for det moderne, dagligdagse liv,» sier Erik Hjortland, visepresident for teknologi i Odfjell. «Vi frakter ulike typer kjemikalier til produsenter som bruker dem til å lage de produktene du kjenner og bruker hver dag, – mobiltelefonen din, nettbrettet, datamaskinen, bilen, medisinen, maten.»
Hjortland stammer fra en lang rekke av sjøfolk, som nesten alle har bygget en livsvei av havet. «Min oldefar og bestefar var begge kapteiner og skipsredere. Begge mine onkler er kapteiner, og min far og hans far jobbet på det lokale skipsverftet her i Bergen i mange år.”
«Vi er stolte av vår maritime arv. Jeg tror det har hatt en dyp innvirkning på DNAet til det norske folk,» sier Hjortland. «Vi pleide å være et land av bønder og fiskere. Vi levde og overlevde av landet og det havet ga oss. Jeg tror dette har formet oss fordi naturen og bevaring av den er viktig for oss.»
Hjortland mener denne historiske avhengigheten og respekten for naturen også har formet holdningene til miljøet. Odfjell hevder å ta ansvar for de langsiktige eHektene av virksomheten på mennesker og planeten. I 2020 satte selskapet ambisiøse mål for å redusere sitt miljøfotavtrykk ved å redusere karbonintensiteten med 50% innen 2030, sammenlignet med deres 2008 IMO-baseline, samt ha en klimanøytral flåte fra 2050. De har testet og implementert en rekke tiltak og teknologiske løsninger for å redusere utslipp, som skrogrensende roboter, ultralydteknologi, energieffektive alarmsystem, motorjusteringer og værruting og nye, mer avanserte propeller – listen er lang.
«Vi bruker data fra alle våre fartøy for å overvåke drivstofforbruk og utslipp, og identifisere energibesparende muligheter. Avansert værruting, for eksempel, sørger for at skipene våre seiler de sikreste, mest energieffektive rutene,» forklarer Hjortland. Disse energisparende tiltakene strekker seg også under dekk. «Noe så enkelt som automatiserte lys i maskinrom som slås av når de ikke er i bruk, har også hatt en merkbart positiv effekt.»
Å dekarbonisere shippingindustrien og utnytte grønne drivstoff fullt ut vil kreve mer enn bare energisparing ombord. Fornybar elektrisitet er nøkkelen, ifølge Odfjell. «Å dekarbonisere shipping gjennom grønne drivstoff vil imidlertid kreve en betydelig mengde fornybar elektrisitet for å produsere de drivstoffvolumene vi snakker om her,» forklarer Hjortland. «Deep sea-flåten vil trenge rundt 50 % av all fornybar elektrisitet tilgjengelig i verden i dag for å produsere de grønne drivstoffene.”
Produksjon av ikke-fossile drivstoff krever også mye energi. Hjortland og teamet hans velger derfor heller å fokusere på energieffektivitet og å bruke eksisterende teknologi for å endre utslippskurven – frem til produksjonsprosessene for alternativ drivstoff er på plass.
Det norske rederiet utforsker nye varianter av energisparende tiltak på skipene sine, samtidig som de opprettholder et tett samarbeid med partnere i sektoren.
«Vi er for øyeblikket i gang med å teste et luftsmøresystem kalt OceanGlide fra Alfa Laval. Dette systemet skaper millioner av luftbobler under skipet, noe som reduserer friksjon og motstand,» forklarer Hjortland. «Hvis dette viser seg å være vellykket, vil det kunne bety betydelige reduksjoner i drivstofforbruket og CO2- utslippene.»
Men rederiet stopper ikke der. Senere i år vil selskapet installere såkalte suction seil som utnytter vindassistert fremdriftsteknologi for å redusere utslipp. Det er også planer om å installere verdens første nullutslippskapable og brennstoff-fleksible solid oxide brenselcelle, som har potensial til å redusere drivstofforbruket med så mye som 50 % sammenlignet med en standard forbrenningsmotor.
«Vi trenger ikke å vente på en mirakelkur,» påpeker Hjortland. «Det finnes tiltak vi kan gjennomføre nå. Vi må gå fra ord til handling ved å utnytte eksisterende teknologi som allerede er tilgjengelig her og nå.»
