Den pågående debatten om GIEK handler ikke om statlige arbeidsplasser. Debatten handler om noe som er viktigere enn det. Den handler om hva som skal til for å snu den negative eksporttrenden vi har sett siden finanskrisen. Den handler om omstilling, hvordan sikre fremtidige muligheter og ikke minst fremtidig verdiskapning. For alle næringer. For Norge AS!
Saken om GIEK ligger nå til behandling i næringskomiteen, etter et representantforslag remmet av FRP (Representantforslag 89 S). Komiteen vil presenterer sin anbefaling 18. mars.
GIEK og Eksportkreditts mandat er å fremme norsk eksport, bidra til sysselsetting og verdiskaping. Dessverre har vi tapt terreng siden finanskrisen, hvor 2019 tallene viser at vi styrer mot et solid handelsunderskudd (om vi tar bort olje og gass). Videre viser en rapport fra MENON (85/2020 Kan Norge tette eksportgapet? ) kommer det frem at det ikke er noe annet OECD-land som vi liker å sammenligne oss med som har hatt så lav utvikling på eksport enn Norge.
Hele 80 prosent av GIEKs garantier og nærmere 70 prosent av EKs finansieringer går til bedrifter på Vestlandet. I en periode hvor havet er løftet frem som løsningen på vår tids utfordring, bør det i seg selv være et godt nok argument for å flytte etaten nærmere behovet. På denne måten vil de som benytter ordningen være tett på den, og ordningen selv vil kunne blir bedre kjent med næringen de ble opprettet for å støtte.
I en undersøkelse blant næringen om holdninger til blant annet GIEK, er tilbakemeldingene blandet, men ganske samkjørt. De opplever virkemiddelapparatet som tungrodd og vanskelig å navigere i. En jungel hvor man ofte må leie inn konsulenter til å gjøre jobben. I tilbakemeldinger om GIEK informerer medlemmer om standardiserte risikovurderinger og lang behandlingstid.
Større nærhet og forståelse mellom virkemiddelapparatet og virksomheter vil derfor være avgjørende for å lykkes med omstilling, innovasjon, fremtidig verdiskaping, økt eksport og nye grønne jobber.
Lykkes Vestlandet- lykkes Norge
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har uttalt; «Lykkes Vestlandet- lykkes Norge». Norge er blant verdens ledende havnasjoner og regjeringen har uttalt at vi også i fremtiden skal være best på hav.
Bildet er tatt under et møte med AP, arrangert av Bergen Næringsråd og ordfører Marte Mjøs Persen, om saken
Foto: Jan Erik Kjerpeseth
Skal vi lykkes er tid for handling og nytenkning nå. Det er nå Vestlandet og Norge er inne i en brytningstid med store omstillingsbehov- og muligheter. Omstilling som krever at etablerte virksomheter i næringslivet, men også offentlig sektor utfordrer seg selv – for aldri før har vi sett endringer så raskt som vi ser de nå.
Vår tid er nå
«Eksportfinansiering og eksportrådgiving gir økt eksport» (MENON 85/2020). I den samme analysen utarbeidet av Menon kommer det frem at inkludering av næringslivet og nærhet til brukerne har vært viktige suksessfaktorer i både Sverige og Danmark.
Vi må ikke bruke tid og krefter på å tråkke opp nye stier, når noen har gjort det før oss.
I Tyskland har et desentralisert system og desentralisering av kapitalen gitt svært gode resultat, mens en sentralisering i Storbritannia har fungert langt dårligere. Men vi trenger ikke gå utenfor våre landegrenser for å finne eksempler på at desentralisering fungerer godt. Vi kan ta eksempler som flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund, Konkurransetilsynet til Bergen og Kystverket til Ålesund. Flyttingen av disse etatene var viktig for å styrke deres autoritet og forbedre deres forvaltningsenhet, og er i dag omtalt som suksesshistorier. Erfaringer viser at statlige etater som blir lokalisert nært behovet eller i miljøer som støtter mandatet er vesentlig bedre forvaltet.
Finansforetak som det nye Eksportfinans Norge (Eksfin) en del av verdikjeden i havklyngene, og spiller en nøkkelrolle skal vi lykkes. Nærhet og næringskompetanse er kritisk suksessfaktor, hvor vi trenger et nytt Eksfin som løper i takt med oss.
Vi har stor forståelse for at Næringskomiteen ikke kan bli styrt basert på representantforslag, og at det krever grundige prosesser ved store endinger. Men debatten om det nye Eksfin handler om velferdsstaten og Norges fremtid. Resultat som kommer basert på modige valg!
Med dette ønsker vi å dra frem et kjent sitat som store personer som John F. Kennedy, Ronald Reagan, Barak Obama og tom Emma Watson har uttalt.
If not now – when? If not us – who?
