Innspill til statsbudsjettet 2022

Innspill til statsbudsjettet 2022

Innspill til statsbudsjettet 2022 2560 1700 Maritime Bergen

Arbeidet med statsbudsjettet for 2022 er i gang på Stortinget. Maritime Bergen har sendt et innspillsbrev til representantene på hordalandsbenken med saker som er viktig for den maritime næringen på Vestlandet.

Stiftelsen Maritime Bergen representerer havet bedrifter og skal være en spydspiss for den blå næringen. Maritime Bergen representerer 170 organisasjoner og bedrifter innen den maritime næringen på Vestlandet. Vårt arbeid ivaretar de havbaserte næringene, og skal gjennom dette styrke evnen til å drive maritim virksomhet i og fra Bergensregionen.

Den norske maritime klyngen har vært hardt rammet av den pågående pandemien. Før landet gikk i lockdown i mars 2020 hadde vi tilnærmet 90 000 ansatte i næringen. Per januar 2021 var dette tallet redusert til 82 500 sysselsatte. Spesielt offshoresegmentet og de store nybyggingsverftene har vært hardt rammet. Pandemien preger fortsatt utsiktene til klyngen.

For at næringen skal komme seg ut koronakrisen, fortsette å ha sin verdensledende posisjon og samtidig være en viktig bidragsyter til det grønne skiftet, er det avgjørende med statlige satsinger og gode rammevilkår.

Maritime Bergen har følgende innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2022:

1. Styrke grunnleggende rammebetingelser for den maritime klyngen

Nettolønnsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er ett av de viktigste rammevilkårene innen maritim næring. Nettolønnsordningen sørger for å opprettholde en høy andel av norske sjøfolk innen flere viktige skipsfartsegmenter. En konkurransedyktig ordning er også avgjørende for å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og bidrar til å sikre norsk operativ maritim kompetanse som igjen er avgjørende for innovasjonskraften i hele klyngen.

  • Den nåværende, midlertidige fjerningen av beløpsbegrensningene (makstaket) i nettolønnsordningen for norske sjøfolk bør gjøres permanent. Stabile og forutsigbare rammevilkår er viktig for bransjen. En fjerning av makstaket vil sikre konkurransekraft på linje med våre konkurrenter i Europa.

2. Sikre verftsnæringens konkurranseevne

Nybyggingsverftene gjennomgår betydelig omstilling og erfarer store utfordringer som følge av den pågående pandemien. Verftssegmentet er en avgjørende del av en integrert næringsklynge, som preges av et gjensidig avhengighetsforhold – dersom vi mister nybyggingsverft, vil det gå hardt utover andre segmenter i den maritime klyngen. Det er viktig at staten kommer verftsnæringen i møte gjennom offensive tiltak gjennom statsbudsjettet:

  • Sørge for å styrke den grønne maritime innovasjonsutviklingen, og samtidig styre offentlige anbudskontrakter mot norsk verdiskaping ved å følge opp Stortingets ønske om å etablere en ekspertenhet med høy kompetanse på offentlige anbud.
  • Det midlertidige skipsfinansieringstilbudet bør gjøres til en permanent ordning for å sikre aktivitet ved norske verft.
  • Etablere en støtteordning for ombygging av eksisterende skip til lav og nullutslippsteknologi, slik at levetiden på skipene kan forlenges og at de kan bygges om til å brukes til nye segmenter og til andre oppgaver. Støtteordningen bør benyttes der en kan oppnå reelle utslippskutt i et livsløpsperspektiv.
  • Etablere et resirkuleringsfond for offshorefartøy som er bygd mellom 2000 og 2010, som kan supplere den allerede etablerte kondemneringsordningen. Fondet bør brukes til å gi investeringsstøtte der en kan oppnå en reell klimagevinst ved å resirkulere fartøyet.

3. Grønn maritim omstilling

Med verdens 4. største flåte målt i flåteverdi, spiller Norge en sentral rolle i å utvikle grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Vi har hatt en positiv utvikling de siste årene, men det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter og akselererer den positive utviklingen. Vi mener at:

  • Ordningene i virkemiddelapparatet som muliggjør klima- og miljøutbedring i eksisterende flåte bør styrkes. En bør øke støtten til klimavennlige teknologier, som ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff.
  • CO2-avgiftsøkningen som varslet i Klimameldingen kan styrkes som et incentiv for utvikling av grønn teknologi, dersom avgiften knyttes opp til et eget CO2-fond, på lik linje som NOx-fondet.
  • Tildelingene til fylkene må styrkes slik at en sikrer at fylkeskommunene er i stand til å kjøpe inn nye hurtigbåter med nullutslippsteknologi. Eventuelt kan det opprettes et fond som er øremerket satsingen på utslippsfrie hurtigbåter.
  • Sjøtransport må sikre konkurransedyktige rammevilkår, slik at vi oppnår målet om mer godsoverføring fra land til sjø. Vi mener at avgifts- og gebyrregimet for sjøtransport må gjennomgås og forenkles.

4. Vindkraft til havs

Norskbasert havvindindustri kan potensielt omsette for nærmere 85 milliarder kroner i 2050. Det er positivt at regjeringen åpnet områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fornybar energiproduksjon til havs den 1. januar i år. Dette gjør at næringen kan ta i bruk norsk sokkel som testarena for å utvikle ny teknologi og grønne løsninger.

  • Det bør etableres et rammeverk som sikrer et bredt aktørmangfold, blant annet gjennom kvalitative tildelingskriterier og ikke rene auksjoner, og at det må gis økonomiske rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i havvind i Norge.

5. Maritim kompetanse

Kvaliteten i høyere maritim profesjonsutdanning har stor betydning for fremtidig verdiskaping, sysselsetting og teknologiutvikling i maritim næring. Grønn skipsfart, autonomi og digitalisering blir stadig viktigere, og profesjonsutdanningene oppdateres.

  • MARKOM-samarbeidet må videreføres. Økt kompetanse på grønn skipsfart og digitalisering bør vektlegges særlig. Det må sikres at midlene går til styrking av maritime profesjonsutdanninger.
  • Bergen er Norges maritime hovedstad. Det er viktig for kompetanseutviklingen i Havbyen Bergen at den maritime klyngen i Havsenteret på Dokken i Bergen blir realisert, og det er viktig at utbyggingen av Dokken prioriteres i statsbudsjettet.

0

MEDLEMSBEDRIFTER

0

ARBEIDSOMRÅDER

0

BÆREKRAFTSMÅL

Hovedsamarbeidspartnere

Personvernerklæring for Maritime Bergen

Personvernerklæringen skal sikre at virksomheter som er medlem i Maritime Bergen er informert om hvilke opplysninger som blir samlet inn og lagret om medlemmene. Personvernerklæringen inneholder opplysninger om hvordan vi benytter personopplysninger, hvordan vi bruker opplysningene, hvem som er ansvarlig og hvordan vi sikrer medlemmenes rettigheter ihht. oppdatering av regler i personlovgivning av 25. mai 2018.

Les mer

Click to enable/disable Google Analytics tracking code.
Click to enable/disable Google Fonts.
Click to enable/disable Google Maps.
Click to enable/disable video embeds.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Ved å fortsette på nettstedet, godtar du bruken av informasjonskapsler