Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å sette et makstak for flere av modellene under refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen. Samtidig foreslår man å avvikle refusjonsordningen for lasteskip i NIS i utenriksfart.
Maritime Bergen hadde ønsket at den midlertidige opphevelsen av taket i refusjonsordningen som gjelder sysselsettingen av norske sjøfolk på skip i NOR, skulle videreføres. Opphevelsen kom som et tiltak midt under koronakrisen. Pandemien har rammet maritim næring hardt. Tiltaket har bidratt til å sikre norske arbeidsplasser på sjøen i en periode hvor flere skip har blitt lagt i opplag og rederiene sliter med manglende aktivitet. I stedet reverserer regjeringen nå dette samtidig som man gjør kutt også i andre deler av ordningen.
–Koronakrisen har forsterket offshorekrisen, og flere skip har gått i opplag det siste halvåret i tillegg til de som har ligget i opplag tidligere. Resultatet er at sjøfolk er blitt permittert. Hele den maritime klyngen er avhengig av at vi videreutvikler den sjøbaserte, maritime kompetansen vår. Maritime Bergen håper innstendig at opposisjonen i Stortinget stanser regjeringens forslag. Fjerningen av nettolønnsordningen vil treffe flere store rederier og arbeidsgivere ikke bare i Bergen, men i store deler av Norge, sier daglig leder i Maritime Bergen Siv Remøy-Vangen.
-Å fjerne nettolønnsordningen er stikk i strid med den uttalte strategien regjeringen har om å forbli best på hav. Erfaring fra sjøen er en ettertraktet egenskap, hvor mange får jobb på land etter endt karriere på sjøen. Deres praktiske kompetanse bidrar med innsikt og forståelse, og er en vesentlig del av vår arv og en av våre fremste styrker som maritim nasjon. Dette er svært uheldig for våre maritime bedrifter i Bergensregionen, som eier og drifter nærmere 40 prosent av Norges skipsflåte. Jeg mener forslaget representerer et svik så vel mot norske sjøfolk som mot den maritime klyngen samlet sett, avslutter Remøy-Vangen.
