Maritime Bergen øker stadig sin medlemsmasse, og et av våre nyeste medlemmer, Sonat Consulting, deler her sine refleksjoner omkring maritim nærings spennende fremtid.
Bergen er Norges fremste sjøfartsby målt etter antall skip og tonnasje. I byen finnes et av verdens mest komplette maritime klynger, noe som gjør at vi har et økosystem som kan utvikle og levere alt av kompetanse og nødvendig utstyr og systemer til skip. Her finnes tung kompetanse til å designe, bygge og drifte skip til mange ulike formål. I tillegg er den tjenesteytende næring sterk ift finansiering og forsikring.
I det maritime Bergen arbeider 15.000 mennesker, og omsetningen i 2016 var 85 milliarder kroner. Totalt kontrolleres over 1000 fartøy fra Bergen, og over 40 % av Norges handelsflåte har byen som hjemmehavn.
Dette er en næring med sterk finansiell kapasitet og lange tradisjoner med en formidabel evne til å håndtere svingninger i verdensøkonomien. Dette kan komme godt med i de neste årene.
Digitaliseringen innen den maritime næringen er akselererende. Det er en utvikling som vil medføre endringer i verdikjeden og blant aktørene. Hva krever dette av Bergen?
Først og fremst betyr det utvikling av kompetanse, teknologi og nye driftsformer for å møte denne utviklingen.
Marin 4.0 er et begrep som handler om autonome skip og utstyr. Drivkraften for dette er; Internet-of-things, edge computing, big data, skybaserte tjenester, kunstig intelligens og visualiseringsteknologi.
Til sammen utgjør det kjerneteknologi for utvikling av autonome skip. I følge Mikael Makinen, President i Rolls-Royce Marine, er autonome skip mye nærmere enn hva vi tror. Og utviklingen går raskere og er enklere enn for biler og busser. Først kommer autocrossing for ferger og små passasjerbåter, og dernest for sakte, havgående fartøy.
Marin 4.0 betyr at operasjonene av fartøy skjer fra virtuelle operasjonsrom på land. Det autonome fartøyet vil selv finne den beste ruten ift havstrøm, vær, anløps tid og energiforbruk basert på trenede algoritmer som predikerer den mest optimale ruten. Her ligger det et stort potensial for å forbedre driftsøkonomi og miljø.
Den daglige operasjonen ombord på fartøyet vil også støtte seg på kunstig intelligens for å analysere og forstå omgivelsene. I tillegg vil kunstig intelligens benyttes for å predikere riktig bruk og gjenstående levetid på kritisk utstyr. Dette muliggjøres ved at utstyrsleverandører integrerer sensorteknologi på skipsutstyr og knytter dette opp mot lokale datamaskiner med kunstig intelligens (Tesla modellen) og dernest skytjenester. Det vil gjøre vedlikehold og service enklere å planlegge, øke driftseffektiviteten og redusere vedlikeholdskostnadene.
En viktig teknologi i et slikt scenario blir bruk av visualiseringsteknologi. Vi er inne i et skifte hvor Virtual Reality, Augumented Reality og Mixed Reality driver utviklingen. Fremtidens serviceteknikere vil bruke denne teknologien for å møtes til faglige diskusjoner i det virtuelle rom. Det virtuelle rommet er en digital representasjon (digital twin) av fartøyet. Her kan det strømme realtime data som kommer fra nettverkstilkoblede sensorer på utstyret på fartøyet. Det gjør at service teknikere lett kan kommunisere og samhandle på tvers av geografiske avstander.
Er Bergen klar for dette? I allefall finnes den finansielle kraften tilstede for å ta dette steget. Utfordringen blir å omstille seg fra en tradisjonell måte å drive forretning på til å ta i bruk den nye teknologien på den mest kundevennlige og kostnadseffektive måte. Erfaring med denne type omstilling i andre bransjer viser at det er utfordrende fordi det krever en kulturendring. Dette er enda mer krevende når vi vet at den maritime næring er en av de mest konservative bransjer.
Dette skiftet handler mye om å investere i den kompetanse som er nødvendig for å utnytte den nye teknologien som kommer. Her har leverandørene i den maritime industri et ansvar men ikke nødvendigvis den finansielle kraften som skal til for å lykkes. For å lykkes med dette må leverandørene tilegne seg tung kompetanse innen digitalisering. De må skaffe seg tilgang til dyktige IT arkitekter og utviklere med kunnskap om IoT, skytjenester, IT sikkerhet, edge computing og visualisering. I tillegg blir kunnskap og kompetanse på kunstig intelligens kritisk for å kunne levere utstyr til autonome skip.
Dette er kompetanse som mange andre bransjer også har behov for og i Bergen er det begrenset med denne kunnskapen. Derfor bør hele næringen opptre visjonært og våge å gå sammen om å utvikle dette for å klare å opprettholde den ledende posisjonen som næringen har i Norge. Heldigvis ser vi at noen aktører har våget å ta steget men mange flere må følge etter.
Jonny Klemetsen – CEO Sonat Consulting AS
