Bedrifter og forskere som ønsker å utvikle ny, mer miljøvennlig teknologi for maritime næringer, kan nå kjempe om 150 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Energieffektivisering er et viktig stikkord.
Ser man må på miljøregnskapet i en større sammenheng vil det være bra å flytte transport fra vei til sjø. Skipsfarten vil imidlertid, som andre næringer, også møte krav om å redusere utslippene av blant annet klimagasser. For å få til dette kreves ny teknologi som gjør at vi kan gå over til å bruke fornybar energi, rense utslippene eller redusere forbruket av drivstoff. Nye og mer effektive skrogformer og fremdriftsmaskineri er eksempel på tiltak som kan bidra til det siste.
Som en av verdens største sjøfartsnasjoner er det naturlig at Norge bidrar til at vi får mer miljøvennlig teknologi på feltet. Innovasjonsprogrammet MAROFF (Maritim virksomhet og offshore operasjoner) i Forskningsrådet gir nå 150 millioner kroner fordelt på tre år til bedrifter eller forskningsmiljøer som ønsker å utvikle ny, miljøvennlig teknologi for maritime næringer.
– Dette er en av de største utlysningene vi har hatt i programmet, sier seniorrådgiver Kjell Røang i Forskningsrådet.
Kjell Røang (Foto: Norges forskningsråd)
Støtter opp under strategi
Utlysningen kommer etter at MAROFF har revidert sin programplan slik at den er mer i tråd med innsatsområdene i Maritim 21. Maritim 21 er en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av næringen på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet.
– Det nye er at vi innenfor miljø legger mer vekt på forskning som bidrar til energieffektivisering. Også bruk og distribusjon av naturgass (LNG – liquefied natural gas) og miljøvennlig transport og operasjoner i nordområdene er mer fremhevet i den nye planen, sier Røang.
I tillegg gis det midler til forskning som bidrar til kompetanse og innovasjon som kan føre til leveranser til og gjennomføring av krevende, sikre maritime operasjoner; sikre skip og sikker ferdsel; bedre innovasjon og nye forretningsmodeller og effektive regelverk og rammebetingelser.
Kompetanseprosjekt og innovasjonsprosjekt
MAROFF henvender seg til rederinæringen, verftsindustrien og tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer skip og havbruksanlegg, i tillegg til forskningsmiljøer.
Forskningsmiljøene som jobber med teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten, kan nå søke midler til kompetanseprosjekter for næringslivet, mens industribedrifter kan søke om innovasjonsprosjekter i næringslivet.
– Under innovasjonsprosjekter er det også mulig å søke om såkalte demonstrasjonsprosjekt, for fullskala testing av forsøksteknologi på skip eller anlegg. Dette er beregnet på teknologi som fortsatt er på forskningsstadiet, men som har kommet forbi testing i laboratoriet, påpeker Røang.
Forskningstema
MAROFF har finansiert mange ulike prosjekt. Ett av prosjektene som fortsatt pågår, FellowSHIP, der det utvikles hybridskip, ble nebnt som eksempel på en bærekraftig løsning under FNs store konferanse om bærekraftig utvikling, Rio+20, nå i juni.
I tidligere prosjekter er det blant annet utviklet simulatorbasert treningsopplegg for krevende marine operasjoner. Det er også utviklet teknologi for framtidas brønnbåter spesielt med hensyn på hygiene og biosikkerhet for å unngå spredning av fiskelus.
I et annet prosjekt er det bygget opp kompetanse på hvordan man kan optimalisere skip og fremdriftssystemer for operasjoner under ekstreme værforhold. I ett prosjekt jobber de med å utvikle en felles plattform for implementering, måling og evaluering av energibesparende tiltak for skip.
– Dette er kun er eksempler. Alle som har forskningsoppgaver innenfor området kan søke om midler. De kan også søke om midler til forprosjekt til å utarbeide søknadene.
Søknadsfristen for til kompetanseprosjekter for næringslivet og innovasjonsprosjekter i næringslivet er henholdsvis 5. september og 17. oktober 2012. Søknader om midler til forprosjekter vurderes forløpende etter sommeren.
Les mer om utslysningen.
Les også:
Miljøpris til Eidesvik Offshore.
Skipsfarten blir renere.
Mennesket tar kontroll over teknologien.
Vi kan få mer miljøvennlige skip. Her ser vi Eidesviks Viking Lady som går på naturgass (Foto: Eidesvik)
Simulatorer kan brukes til å trene opp personell (Foto: Norunn K. Torheim)
