Maritime Bergen og Bergens Rederiforenings delegasjon på trappen forran Stortinget. Forran fra Venstre: Nils Magne Fjereide (Misje), Harald Fotland (Odfjell Tankers), Jannicke Hilland (Eviny), Even Storheim (Maritime Bergen), Geir Bjørkeli (Corvus Energy), Lars Endre Gimmestad (Brødrene Aa), Ole Jørgen Eikanger (Maritime Bergen) og Trygve Nøkleby (Bergens Rederiforening). I tillegg deltok Morten Sundt (Equinor) og Siv Remøy-Vangen (Maritime Bergen).
Denne uken deltok Maritime Bergen på det årlige benkemøtet på Stortinget med representantene fra Vestland. Med oss hadde vi bedrifter som representerte hele bredden i den maritime næringen.
Tirsdag 1. mars deltok Maritime Bergen og Bergens Rederiforening på det årlige benkemøtet på Stortinget for å løfte opp saker som er viktig for den maritime næringen i Vestland.
Til møtet med representantene fra Hordaland- og Sogn og Fjordane-benken hadde vi med oss et utvalg bedrifter som til sammen representerer hele den maritime verdikjeden.
Benkeleder for Hordalandsbenken, Ove Trellevik var godt fornøyd med møtet.
– Takk for en gode presentasjoner og gode innspill fra en godt representert maritim verdikjede som opplever utfordringer på forskjellige nivå. For oss som politikere er disse møtene helt avgjørende for vår jobb i Stortinget. Det er også svært gledelig at vi kan møte dere som en i dag som en samlet Vestlandsbenk, sa Trellevik.
Dette er noen av de viktige sakene som ble løftet opp på møte:
Forutsigbare rammevilkår
På vei ut av pandemien peker pilene oppover for maritim næring. De siste tallene fra Menon viser at det har gått bedre med næringen enn hva vi fryktet ved begynnelsen av pandemien i 2020. Det er likevel framdelens mye usikkerhet i næringen og vi er avhengige av stabile og forutsigbare rammevilkår.
Godsoverføring fra vei til sjø
300 000 vogntog skal av veiene og over på kjøl. Det vil gi 1.3 mrd. i samfunnsøkonomisk gevinst, men for å klare det må tilskuddsordningene for godsoverføring må styrkes. I tillegg må nærskipsflåten fornyes. Det er viktig at ENOVA og Innovasjon Norge er i posisjon til å støtte dette og rammene til Eksfin forbedres.
Nettolønnsordningen
Dersom vi skal sikre at vi klarer å beholde kompetansen i den norske maritime næringen og beholde distriktsarbeidsplassene er det avgjørende at nettolønnsordningen beholdes og styrkes. Spesielt da shipping konkurrerer i et globalt marked hvor enhver kontrakt vinnes på basis av rimeligste anbud. I tillegg bidrar ordningen til at vi har en tydelig norsk maritim stemme i arbeidet inn mot IMO.
Lengre kontrakter for grønn omstilling
Dersom vi skal lykkes med et grønt teknologiskifte er vi avhengige av at rederiene som tar risiko og satser på ny, grønn teknologi får en trygghet i form av lengre kontrakter. På den måten kan vi ta ned noe av risikoen ved å investere i ny teknologi.
Fra ambisjoner til virkemidler
Dersom vi skal nå de politiske målsetningene med grønn omstilling i Norge, så er vi avhengig av at virkemiddelapparatet i Norge er oppdatert i tråd med tiden og utfordringene som bedriftene står i. Mangel på norske virkemidler som treffer og et for svakt ENOVA-mandat er to av grunnene til at det banebrytende Aurora-prosjektet nå legges på is. Vi må blant annet ha på plass en fungerende ordning for differansekontrakter og tydelige krav til offentlige innkjøp.
Sikre norske bidrag i offentlige anbud
Norge må bli tøffere i utformingen av offentlige anbud for å sikre aktivitet på norske verft. Dersom vi skal fortsette med å kun konkurrere på pris, vil flere og flere offentlige skippsbyggingskontrakter havne hos utenlandske verft.
Styrke fylkeskommunene
Dersom vi skal fase inn null- og lavutslippshurtigbåter, må fylkeskommunene styrkes. I dag er utviklingsløpene fylkeskommunene har lagt for nye lavutslippshurtigbåter for lange. Norske verft trenger aktivitet i dag og har ikke råd til å vente hele 20-tallet før anbudene er klare for markedet.
Kutte utslipp i dag
Vi må bli flinkere til å bruke teknologi som allerede er tilgjengelig for å ta ned utslipp på skip og båter. Det er allerede mye som kan gjøres for å ta ned utslippene fra både nye og eksisterende skip og sikre betydelige utslippskutt fra maritim næring. Fremfor å kun tenke nullutslipp på skip som skal bygges etter 2030, må vi også fase inn og retrofitte dagens skip med løsninger som tar ned utslippene (for eksempel rotorseil).
Vi takker stortingsrepresentantene for et meget godt møte med gode spørsmål og gode diskusjoner. Vi ser frem til å ha en tett dialog og et godt samarbeid med Vestlandsbenken gjennom denne stortingsperioden.
