Foto: Sjøforsvaret
Regjeringens flåteplan vil tilføre Sjøforsvaret minimum fem nye fregatter med helikoptre, inntil ti store og atten mindre standardiserte fartøy, og minimum fem undervannsbåter.
– Dette er den største satsingen i ny langtidsplan og vil gi en betydelig styrking av Sjøforsvaret. Vi trenger et sterkt sjøforsvar som kan være tilstede i våre havområder og forebygge konflikt og ivareta norsk innflytelse og handlingsrom, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Standardisert fartøysklasse i to størrelser skal løse Marinens og Kystvaktens oppdrag
– Forsvaret skal utvikle en standardisert fartøysklasse i to størrelser – en stor, havgående utgave og en mindre, kystnær utgave. Forsvaret har i dag en flåte sammensatt av tolv fartøysklasser som gjør drift og vedlikehold ressurskrevende. En mer standardisert flåte med like systemer vil bidra til å effektivisere opplæring og understøttelse, redusere behovet for reservedeler og bidra til mer effektiv drift av fartøyene. Fartøyene skal utvikles for å løse både Kystvaktens og Marinens oppgaver, sier Gram.
De standardiserte fartøyene skal utrustes med modulbaserte våpen og sensorer som kan tilpasses til ulike oppgaver. Fartøyene til Marinen skal blant annet kunne benyttes som plattform for situasjonsforståelse, minelegging, minerydding, maritim styrkebeskyttelse og overvåking av undersjøisk infrastruktur. Kystvaktens standardiserte fartøyer skal tilpasses Kystvaktens viktige oppgaver til støtte for det sivile samfunn, som blant annet inkluderer fiskerioppsyn og søk og redning.
– Fartøyene skal designes for å kunne holde følge med den teknologiske utviklingen og gi mulighet for rask utnyttelse og anvendelse av nye teknologiske løsninger som blir tilgjengelig i fartøyenes levetid. Fartøyene skal være tilrettelagt for utfasing av fossilt drivstoff i fartøyenes levetid. Det er betydelige klimagevinster å hente på utvikling og drift av Sjøforsvarets fartøyer i fremtiden, sier Gram.
Norsk innhold gir styrket forsvarsevne
– Det er gledelig at regjeringen styrker Sjøforsvaret vesentlig i langtidsplanen, og nå også setter i gang bygging av standardfartøy. Å sørge for at disse skipene bygges i Norge vil gi en rekke positive effekter. Det vil både styrke forsvarsevnen på vårt viktigste strategiske område, samt sikre aktivitet og ivaretakelse av kritisk infrastruktur i Norge. I tillegg vil det kunne gi store eksportmuligheter til andre NATO-land som også skal erstatte deler av sin flåte fremover, sier daglig leder i Maritime Bergen, Sigvald Sveinbjørnsson. .
Han understreker viktigheten av at skipene må bygges i Norge med størst mulig norsk innhold, og ser med glede at regjeringen legger frem en Nasjonal skipsbyggingsstrategi der det understreker at regjeringen ønsker å ta i bruk den kompetansen og de kapasitetene som finnes i Norge.
– Norge har en komplett verdensledende maritim klynge, som setter oss i stand til å både kunne bygge, utruste, vedlikeholde og drive forsvarsfartøyene Norge og NATO trenger. De neste årene skal deler av fartøyene skiftes ut, og for at dette ikke medfører en midlertidig svekkelse av Sjøforsvaret er det er avgjørende at regjeringen kommer raskt i gang med byggingen av disse fartøyene, sier Sveinbjørnsson.
Nye fregatter og maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet
– Den mest kostbare enkelsatsingen i langtidsplanen er kjøp av minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre. Dette er en svært viktig investering for å ivareta Norges betydelige maritime interesser. Fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder, sier Gram.
Regjeringen legger opp til en rask beslutning om valg av strategisk samarbeidspartner. Et slikt samarbeid reduserer ulempene ved å stå som eneste bruker av et avansert, høyteknologisk kampsystem. Fregattene må kunne seile og operere kontinuerlig i hele Norges interesseområde.
– Å ha kontroll på hva som skjer i våre havområder er Norges kanskje viktigste oppgave i NATO. Det er avgjørende for Forsvarets oppgaveløsning at fregattene kan gjennomføre anti-ubåtoperasjoner. Som del av anskaffelsen vil regjeringen også anskaffe helikoptre med anti-ubåtkapasitet som kan operere sammen med fregattene, sier forsvarsministeren.
Klyngens betydning for forsvarsevnen
Med dagens fremlegging av Langtidsplanen for forsvaret, har regjeringen igjen understreket maritim nærings viktige rolle i forsvaret av Norge. Næringens store flåte av skip og omfattende infrastruktur på land er en avgjørende kapasitet for norsk forsvarsevne.
I tillegg stiller norske redere og sjøfolk sine skip og kompetanse til rådighet for norske myndigheter når det anmodes om dette.
– Den sivile skipsfarten er en enorm beredskapsressurs både for Norge og for våre allierte. At Norge er en av verdens fremste maritime nasjoner er en unik styrke for Norge inn i NATO, der vi som nasjon kan by på kritiske kapasiteter for å styrke NATOs sjøforsvar. Dette vet vi at settes høyt hos våre allierte, avslutter
Hele forsvarsplanen kan leses på regjeringen.no.
