– Bergen er en node for det maritime i Norge – dette er industrien som bygget Norge, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen da han i dag kom innom Maritime Bergen for ferske innspill og oppdatert kunnskap av representanter fra landets nest største eksportnæring
«Fish and ships»
Etter velkomst og introduksjon av Siv Remøy-Vangen, daglig leder, ble ordet gitt videre til Anne-Kristine Øen. Som CEO for Salmon Group – og forhenværende daglig leder av Maritime Bergen – trakk hun frem Sjømatrådets sentrale rolle for de små og mellomstore selskapene som de representerer. 
– Det er viktig at denne kompetansen opprettholdes og at Sjømatrådet – som gjør en fantastisk jobb – får lov til å fortsette med det, sa Øen til næringsministeren.
Øen ble supplert av Nils Aadland, direktør for samfunnskontakt i Salmon Group og bla. styremedlem i Maritime Bergen, som satte søkelys på resten av virkemiddelapparatet som ifølge ham har et desperat behov for forenkling.
– Vi har faktisk iverksatt en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet. Med omtrent 177 forskjellige ordninger fordelt på 13 instanser, er behovet sårt for endring, repliserte næringsminister Isaksen før han stilte spørsmål om hvordan næringen anser elektrifisering som del av klimaløsningen.
Aadland, som også var sentral i utviklingen av og arbeidet med batterifergen Ampere, forklarte at de fleste oppdrettsanlegg for tiden bruker strøm fra land og Norge ligger langt fremme på elektrifisering også innenfor shipping.
Eldre tiltak ved nye søknadsordninger gir avslag
Stafettpinnen gikk videre til Siri-Anne Mjåtvedt, CEO i Utkilen AS.
– Vår erfaring er at det ved søknad om miljøfremmende tiltak ikke er mulig å få støtte prosjekter som allerede er initierte, sa Mjåtvedt og forklarte at nybygg som ble tegnet allerede i 2015 har innebygde miljøtiltak – som f.eks. landstrøm – men at muligheten til å utnytte teknologien slik den var ment, uteblir pga. manglende drahjelp fra virkemiddelapparatet.
– Vi ser også på muligheten for å installere landstrøm på flere av våre eksisterende båter, som har jevnlige havneopphold i Norge. Tilbakemeldingene fra ENOVA er at søkelyset for tiden ligger på batteriløsninger – ikke landstrøm, sier Mjåtvedt (t.v. i bildet over).
Batterier er praktiske dersom skipet skal driftes over kortere avstander som fjordkryssinger, mens det ved transport til kontinentet vil gå på bekostning av fraktkapasiteten. Kort sagt: Det hjelper ikke om hele skipet går på strøm dersom det ikke er plass til lasten den skal frakte. Landstrøm vil derfor være et bedre miljøtiltak, der skipet bruker ren vannkraft fremfor fuel når det ligger til kai.
– Derfor ønsker vi å ende vilkårene for støtte til miljøvennlige tiltak, sier Mjåtvedt.
Utkilen AS har i dag bare 7 prosent nordmenn som besetning om bord på sine skip, og ønsker i utgangspunktet å beholde denne andelen. Refusjonsordningen, spesielt med utviklingen som har skjedd de senere årene, gjør det mulig å fortsatt satse på norske sjøfolk. Likevel er den i dag innrettet slik at den stort sett tilgodeser skip over 10 000 bruttotonn.
– Hvilken fordel har dere av å ha Vestlandet og Bergen som tilholdssted?, spør næringsministeren.
– I tillegg til langsiktige eierskap, som ønsker og jobber for at vi skal være her også om 100 år, så er Bergen stappfull av kompetanse og flinke folk. Likevel ser vi at byen fortsatt har en vei å gå når det kommer til å utvikle og tiltrekke seg digital kompetanse, sier Mjåtvedt.
Fra ord til handling
Daglig leder i Maritime Bergen, Siv Remøy-Vangen la til at en forutsetning for å skaffe denne kompetansen, er at utdanningsinstitusjonene må bli mer fleksibel på at kompetansepåfyll må kunne tas
på deltid. Dagens studieordninger er ofte enten svært dyre, enten det er bedriften eller den enkelte som må bla opp. Ellers, er det eksempler på at ambisjonen om fulltidsstudenten også rammer dem som gjerne har en bachelorgrad fra før men etter flere år i arbeidslivet trenger påfyll.
Lars-Erik Kleiven, systemutvikler i Dataloy, startet sin karriere som seilende kadett. Etter flere år på de 7 hav, jobbet han seg på land, først som operatør og seinere befrakter hos Odfjell Tankers. Her valgte han å omskolere seg, og gikk derfor 3 år på Høgskolen på Vestlandet.
– Jeg var gammel nok til å være faren til nesten alle i klassen. Flere av fagene vi måtte ha, bar preg av å være innføringsfag. Disse er viktig ballast for dem som kommer rett fra videregående, men det bør utvises større fleksibilitet for oss som allerede har flere år i næringen bak oss, fortalte Kleiven.
Dataloy har for tiden to ansatte som skal utveksle til rederier, for å skape en større nærhet mellom det de jobber med på dataskjermen og hva kunden faktisk forventer. Kleiven trakk i denne sammenheng frem SkatteFUNN-ordingen som svært positiv, men at terskelen for å få til storstilt utveksling av denne typen både er for høy med for lav prioritering i eksisterende støtteordninger.
LNG som del av klimakutt
Kjartan Øvsthus, General Manager, Sales, i Rolls-Royce Marine, fortalte historien om den rivende utviklingen som har skjedd med LNG-motorer på bare 13 år.
1 januar 2018 be CO2 avgift på LNG til skip. Dette gjør LNG dyrere; nærmere 1-3 MNOK per skip per år, i tillegg til at LNG skip er dyrere å bygge enn konvensjonelle dieseldrevne fartøy. Avgiftene gjør at rederiene har få, om noen, incentiver til å velge LNG.
Bruk av LNG som drivstoff gir en CO2 besparelse på mellom 20-30 prosent, og er med på å nå målet til Norge om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 og 50 prosent innen 2050. I tillegg vil overgangen til biogass være en marginal justering på gassmotorene. Dersom rederne velger å investere i nybygg med gassmotor i dag vil de i dag bidra itl CO2 reduksjon på ca. 25 prosent, hvor de om 5 år (gitt biogass produksjon er klar), vil være klimagassnøytrale ved å «vri bryteren».
