At Bergen har vært en sjøfartsnasjon i århundrer fikk man håndfaste bevis for da Bergens Sjøfartsmuseum stilte ut deler av kulturminnene sine på Bryggen i Bergen 17. august
Amanuensis Arild Marøy Hansen forteller om livet på Vågen
Spanjolene har ikke nylig oppdaget at bacalao kan lages på god norsk fisk. En spansk olivenoljekrukke funnet på Vågens bunn, viser at Bergen har vært et yndet handelssted siden middelalderen, forteller amanuensis Arild Marøy Hansen fra Bergens Sjøfartsmuseum. Varehandelen gikk ikke alltid smertefritt for seg, noe slaget på Vågen i 1665 brutalt illustrerer.
Kampen om imperienasjonene
England og Nederlandene lå i krig og en Nederlandsk flåte fullastet med varer la til i Vågen for å slippe unna Englands plyndringstokt. Admiralen av Sandwich fra England inngikk i all hemmelighet en avtale med datidens Dansk-Norske konge, Fredrik III om sammen å angripe den Nederlandske flåten og dele byttet seg i mellom. I mangel av moderne kommunikasjonsmetoder, ble en engelsk kurér sendt ut for å overbringe beskjeden om plottet. Den stakkars mannen kom ikke mindre enn to uker for sent og det hele endte med at kommandanten på Bergenhus festing satte i gang skyts mot den engelske flåten, som hadde begynt angrepet på nederlenderne. Engelskmennene flyktet og Bergens Sjøfartsmuseum kan i dag presentere artefakter fra dette slaget; Børseflint, en kanon og en kanonkule.
«Slaveriet»
Fangene på Bergenhus festning måtte slite for føden. Det er fra steinbruddet tilknyttet festningen, populært kalt Slaveriet, Arild Marøy Hansen mener den utstilte kanonkulen stammer fra.
Livet på Vågen
Hvem som helst kunne ikke ligge til hvor som helst i Vågen. En egen havnefogd ble første gang ansatt på 1730-tallet, og hadde som oppgave å se til at skipstrafikken i Bergen gikk korrekt for seg. Såkalte skipslag ble innført, hvor flere skip lå side om side. Hele 24 lag var det plass til fra Bradbenken, inn i Vågen og ut til Tollboden. Nyanløpne skip fikk tildelt sin plass på designerte lag og slik ble plassen i Vågen utnyttet maksimalt. Det var ulovlig å gjøre opp ild på skipene, men funn av sotmerkede gryter viser at forbudet ble ignorert. Man fyrte opp bål på en helle i ballastrommet og lagde mat til mannskapet der.
Handelsnasjonen Bergen
Mange av artefaktene fra Vågens bunn er det kun fragmenter igjen av og man kan ofte bare gjette seg til bruksområdet. Men av og til finner man saker som tydelig forteller en historie. Flere vareplomber, som blant annet satt på tøyruller, er funnet blant de tusentalls arkeologiske gjenstandene i Vågen. En av plombene er preget med årstallet 1775 og kyrillisk skrift. Informasjon på plomben mener Hansen kan indiker at ruten skipet med disse varene tok gikk fra Kina, forbi Russland før den kom til Bergen. Dette er en ukjent handelsrute for dagens arkeologer. Enn så lenge.
Tekst: Line Andersen
