– Regjeringen har mange gode og kloke formuleringer for maritim næring i statsbudsjettet, men vi savner konkret politikk og handling. Spesielt gjelder det hvordan EUs kvotehandelsmarked, som fra nyttår vil omfatte shipping, skal fungere i Norge. Det er viktig at Norge innfases på lik linje med våre europeiske naboer, og at næringen får de samme rammebetingelsene som næringens konkurrenter får, sier Sigvald Sveinbjørnsson, daglig leder i Maritime Bergen.
Daglig leder i Maritime Bergen, Sigvald Sveinbjørnsson. Foto: CecilieBannow.
Grønne satsinger
Maritime Bergen er positive til at norsk skipsfart skal innlemmes i EUs kvotehandelssystem fra 1. januar 2024, på lik linje med resten av EU.
– Dette er viktig for rederiene, men kanskje enda viktigere for leverandørindustrien i vår region. Kvotehandelsmarkedet vil tvinge frem lavere utslipp, men også gi grunnlag for målrettet støtte til teknokogiutvikling som vil redusere utslippene. Det forutsetter en fremoverlent strategi fra myndighetene. Det ser vi litt for lite av i regjeringens budsjettforslag, sier Sveinbjørnsson.
Det er positivt at verktøyene i den offentlige verktøykassa for grønn teknologiutvikling styrkes med økte bevilgninger til ENOVA og Innovasjon Norge.
– De midlene som etter hvert innbetales via EUs kvotesystem vil gi økte inntekter i statskassen og vi mener at disse inntektene bør gå til et fond for utslippsreduserende tiltak for sektoren slik at skipsfarten på den måten betaler for sin egen grønne omstilling, sier daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, Fride Solbakken.
Nettolønnsordningen ligger fast
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen at nettolønnsordningen skulle styrkes. Daglig leder i Maritimt Forum Ivar Engan etterlyser at dette følges opp.
– De maritime rammevilkårene ligger i hovedsak fast, og det er bra. Men reelt sett er tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk nå svekket over de to siste årene når man ikke velger å prisjustere makstaket i en situasjon med høy prisvekst. Regjeringa gir seg selv veldig dårlig tid med å følge opp lovnadene fra Hurdalsplattformen, sier Engan.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk vurderes som ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring, og den fremste ordningen for å sikre norske sjøfolk og kritisk, operativ kompetanse inne i hele den norske maritime verdikjeden.
– Det er bra at regjeringen øker innslagspunktet for den midlertidige arbeidsgiveravgiften til 850 000 kroner, men vi skulle gjerne sett at denne avgiften ble avviklet. Uten en prisjustering av taket på nettolønnsordningen, så er denne avgiften på toppen en brems for den maritime klyngen som trenger høykompetent arbeidskraft, sier Engan.
Maritim kompetanse
Det er positivt at regjeringen foreslår opprettelse av flere studieplasser ved maritime fagskoler, og satsingen på flercampusinstitusjonene er kjærkomment.
– Men vi er bekymret for at regjeringen foreslår å kutte i de bransjespesifikke maritime utdanningsprogrammene. Dette vil vi jobbe for å snu, sier Sverre Meling, Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordland.
Standardisert pilot må på plass allerede i 2024
Det haster å fase inn nye, standardiserte fartøystyper inn i Sjøforsvaret. Det er bra at regjeringen i budsjettet signaliserer vilje til å forsere dette i ny fartøysstruktur for Sjøforsvaret. Maritim næring foreslår at regjeringen nå, så fort som mulig, starter prosess for å bygge et standardisert pilotfartøy allerede i 2024.
– Et standardisert pilotfartøy vil gi svar på hvilke sivile teknologier som kan anvendes til militært bruk, før man går til serieproduksjon. Det vil berede grunnen for den forestående sjømilitære flåtefornyelsen, og sikre at norske verft og utstyrsleverandører får et forsprang der flere allierte land nå går til anskaffelse av samme fartøystyper, sier daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, Elise Fiske.
