Styrkingen av nettolønnsordningen glimret med sitt fravær da regjeringen la frem sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2024. Nå har de kun en sjanse igjen for å oppfylle lovnadene fra Hurdalsplattformen.
Even Storheim, leder for rammevilkår i Maritime Bergen. Foto: Cecilie Bannow.
Dagens reviderte nasjonalbudsjett var den sittende regjeringens nest siste mulighet til å følge opp lovnadene i Hurdalsplattformen om å styrke nettolønnsordningen. Dessverre ble det ikke prioritert i ret reviderte budsjettet og som en følge av et lavere antall sjøfolk i ordningen er nettolønnsordningen redusert med 44 millioner kroner.
– Den generelle prisveksten ellers i samfunnet har bidratt til at nettolønnsordningen har blitt svekket de siste par årene. Derfor har vi nå økte forventninger til at regjeringen følger opp forpliktelsene fra Hurdalsplattformen i budsjettet for 2025, sier Even Storheim, leder for rammebetingelser i Maritime Bergen.
Fjerner ekstra arbeidsgiveravgift fra 2025
Regjeringen varslet også at de vil fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023 på inntekter over 850 000 kroner fra og med 2025. Skatten har en uheldig effekt på konkurransekraften til høykompetansearbeidsplasser, noe som treffer maritim næring hardt.
– Vi er veldig glade for at regjeringen har lyttet til næringslivet i denne saken. Avgiften var jo alltid ment for å være midlertidig, så det er godt at de følger opp sine egne forpliktelser, sier Storheim.
Betydelig styrking av forsvaret
Bevilgningene til forsvaret ble økt betydelig i det reviderte nasjonalbudsjettet. Totalt ble det bevilget 7 mrd. kroner for å følge opp den nye langtidsplanen for forsvaret. For den maritime næringen i Norge er det knyttet stor spenning til byggingen av de 28 nye standardfartøyene som ligger inne i langtidsplanen.
– Vi skulle gjerne ha sett at det ble bevilget midler til et forprosjekt for å få fortgang i arbeidet med de nye fartøyene. Både med tanke på landets forsvarsevne, men også for å utløse eksportpotensialet ovenfor Norges alliansepartnere, sier Storheim.
Her følger de mest sentrale endringene i dagens fremlagte Revidert Nasjonalbudsjett for 2024:
Nettolønnsordningen reduseres med 44 millioner kroner. Dette skyldes et lavere anslag på antall sysselsatte sjøfolk i ordningen.
Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2024. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 850 000 kroner skal fjernes helt fra 1. januar 2025.
Tilskudd til grønn skipsfart. Som følge av lavere utbetalinger i 2024 enn forutsatt, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 26 mill. kroner med tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten på posten.
EUs klima- og miljøregelverk. Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner for å øke kapasiteten i Miljødirektoratet til å innlemme og gjennomføre nytt klima- og miljøregelverk gjennom EØS-samarbeidet. Dette er viktig for å bidra til at norsk industri får like konkurransevilkår som industrien ellers i Europa.
CO2 – kvotepliktig sjøfart. Det foreslås at den reduserte satsen for kvotepliktig sjøfart gjennomføres slik at mineralske produkter kan kjøpes med redusert sats fra registrert virksomhet. Den reduserte satsen er ikke trådt i kraft i påvente av avklaring med ESA.
2 mill for å ivareta Nærings- og fiskeridepartementets nye koordinerende rolle for forsyningssikkerhet. Dette skal bidra til at arbeid med forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer helhetlig, og at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Ansvaret innebærer blant annet å koordinere arbeidet med å kartlegge svakheter og sårbarheter i dagens forsyningskjeder, og identifisere mulige mangelsituasjoner for viktige varer og tjenester.
Fagskoler, kvalitetsmidler. Regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. 1,5 millioner kroner skal gå til en kartlegging av utdanningstilbud i nettpedagogikk tilpasset fagskolelærere.
Maritim nasjonal ekspert i Europakommisjonen. En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil fire år. Norge har ingen maritim nasjonal ekspert per i dag.
Statsstøtten til Langskip utsettes. Som følge av forsinkelser i CO2-fangstporsjektet på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik, utsettes utbetalingen av statsstøtte. Dermed foreslås bevilgningen til Langskip redusert med 900 mill. kroner.
Inntekter fra salg av klimakvoter reduseres med 918 mill kroner. Som følge av høy kronekurs og lavere pris på klimakvoter, reduseres inntektene fra salg av klimakvoter med 918 mill. kroner til totalt 1909 mill. kroner.
Forsvar – materiellinvesteringer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til materiellinvesteringer med om lag fire milliarder kroner for å forsere anskaffelsen av materiell med stor betydning for norsk forsvarsevne.
