På vegne av Wikborg Rein og Maritime Bergen var det med stor glede å ønske velkommen til medlemsmøte og halvdagsseminar. Tema for dagen var Vestlandets og Norges nye industrisatsning, karbonfangst, – lagring og utvikling. En helt ny industri som Vestlandet ønsker, skal og vil dominere i årene som kommer – vår månelanding.
Et godt samarbeid
Partner i Wikborg Rein, Øyvind Axe startet dagen med ønske de 70 deltagere fra bredden i den maritime verdikjeden velkommen. Han benyttet også anledningen til å takke Maritime Bergen for samarbeidet, et samarbeid hvor Wikborg Rein fra i år går inn som hovedsamarbeidspartner.
– Samarbeidet har allerede gitt oss veldig mye, vi har hatt arrangement sammen på Nor-Shipping, og dette er det første arrangementet vi har sammen i Bergen. Vi synes at vi har et veldig bra program til dette arrangement, sa Axe.
Deretter ga han ordet videre til daglig leder i Maritime Bergen, Siv Remøy-Vangen. Hun benyttet anledning til å gi et bakteppe for dagens tema hvor hun viste til regjeringens tilleggsmelding til energipolitikken som kom tidlig april. Meldingen viser hvordan Russlands invasjon av Ukraina har påvirket verdens energimarkeder, og hvor viktig det er med stabil og trygg tilgang på energi. Hun benyttet også anledningen til å vise til FNs klimapanel siste rapport som viser at de globale klimautslippene fortsetter å øke. Rapporten angir at det haster å kutte utslippene og øke tempoet i omstillingen.
– Dette gjelder også i Norge! Heldigvis har vi en regjering som er tydelige på at vi ikke skal avvikle, men videreutvikle, og hvor ny industri må bygges på den eksisterende. Det er derfor gledelig at regjering legger til rette for et stabilt aktivitetsnivå der næringer knyttet til karbonfangst og -lagring utvikles. Ikke bare som et bidrag til å nå temperaturmålerne i Parisavtalen, men også som et bidrag til ny verdiskapning, eksport og nye arbeidsplasser.
«Åpen bar»
Første bidragsyter ut var Ordfører i Øygarden kommuner, Tom-Georg Indrevik. Han trakk frem viktigheten av å videreutvikle dagens olje og gass industri, da godt over 40 prosent av kommunens innbyggere er tilknyttet industrien. CCSU representerer således et hav av muligheter for regionen gjennom regjeringens Langskip-satsising, hvor Øygarden har en krem beliggenhet med kort vei til lagringsfeltene.
– Vi skal gjøre det vi har gjort i 50 år allerede, men fremfor å ta opp gassen skal vi pumpe den tilbake hvor den kommer ifra.
Imidlertid påpekte ordføreren en noe kritisk suksessfaktor
– Vi må ha mer kraft!
Ordføreren var videre klar i sin tale. Som offentlig instans er det ikke hans jobb å skape, men legge til rette for at industrien skal kunne lykkes og vokse. Slik sett bydde han alle deltagerne «opp til dans», og sammenlignet kommunens tilnærming til industrisatsning som en åpen bar – til stor glede og latter i salen.
Avhengige av CCS
Deretter inntok Rystad Energy scenen. Partner og plassjef i Stavanger Tore Guldbrandsøy holdt et omfattende innlegg, hvor han også ga honnør til Øygarden kommune med deres kremlokasjon for lagring.
Guldbrandsøy påpekte derimot at det er ikke bare lokasjon som er viktig. Industrisatsning må tas videre. Han påpekte at UK har lykkes i større grad enn Norge med å industrialisere sine muligheter – en bekymring som også ordfører Indrevik delte.
– Verden er helt avhengig av CCS. Uten CCS vil vi ikke nå 1.5 graders målet, sa Guldbrandsøy
Guldbrandsøy stilte spørsmål om Norges ambisjonsnivå for CCS er høyt nok. Her refererte han til en analyse hvor Rystad mener at vi bør ha en målsetning om å lagre 50 millioner tonn CO2 i året innen 2030. I dette har de beregnet et lagringspotensiale på den norske kontinentalsokkelen til 80 milliarder tonn CO2, noe som tilsvarer CO2-utslippene i 100 år fremover.
Deretter kunne vi ønske professor fra Norges Handelshøyskole, Aksel Mjøs, opp på scenen. Mjøs delte sine betraktninger om tilgangen på kapital og finansiering av nye industrier.
– Dette er krevende, da det er vanskelig å finne de prosjektene som gir solid avkastning. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til teknologiske valg, sa Mjøs.
Mjøs understreket at det i mange tilfeller vil være behov for at staten bidrar med risikoavlastning. Han trakk også frem at det er positivt for de nye industriene at kapital i økende grad er bærekraftsorientert.
Transport av CO2 – Rettslige utfordringer
Før vi tok pause kunne vi ønske partner, Christian James-Olsen, og senioradvokat, Knut Hausken Magnussen, fra Wikborg-Rein velkommen på scenen. Sammen løftet de hovedaspektene, og rettslige utfordringer, knyttet til transport av CO2.
Her kunne de bl.a. gjøre deltagerne oppmerksom på at de internasjonale reglene knyttet til frakt av CO2 ble etablert før dette var en industri, og at regelverket i liten grad er tilpasset CCS. Dersom man skal transportere CO2 på tvers av landegrenser, må det etablerers bilaterale avtaler mellom landene. Per i dag eksisterer det ingen slike avtaler, men Knut Hausken Magnussen kunne informere at Norge har annonsert at det jobbes med å få på plass en avtale med Sverige.
De to advokatene trakk også frem utfordringene ved lekkasjer under transport. Det ble fremhevet at det er fangstaktøren som er ansvarlig i henhold til kvotedirektivet, og at industrien kan ha behov for særskilte reguleringer og fordeling av ansvar i privatrettslige avtaler. Flere andre rettslige spørsmål vil være relevante for CCS-markedet, herunder hvem som eier CO2-en mens den transporteres, og om det vil bli mulighet å forsikre lasten.
Taper terreng til UK
Etter en livlig pause hvor deltagerne kunne få strekke på beina og få litt kaffe med noe søtt attåt var det Frida Monstad fra Equinor som entret scenen. Equinor har store interesser i CCS og vil frem mot 2030 bruke store deler av overskuddet til å finansiere overgangen til lav og nullutslipp. I dette har de vedtatt at 50 prosent av investeringene skal rettes mot fornybar (inkludert CCS).
Monstad refererte også til Equinors pågående industriinitiativ: Totalt 18 prosjekt hvor de fleste i dag foregår på UK-siden av kontinentalsokkelen. Her stilte en offensiv ordstyrer, Even Storheim, spørsmål ved hvorfor det er så mye som skjer på britisk side.
– Regelverket i UK er enklere å navigere i, har mer standardiserte løsninger og det er ikke minst mulig å ta i bruk differansekontrakter, svarte Monstad.
Northern Lights
Deretter gikk veien videre til Geir Grøttveit, operasjonssjef for Northern Lights. Totalt har prosjektet en enorm lagringsmulighet med opptil 19 megatonn innen 2030. Prosjektet har fått stor interesse fra aktører i Nord-Europa og Northern Lights er allerede i dialog med flere kunder.
I Northern Lights inngår det også 2 skip som skal frakte gassen fra fangsterminalen til Kollsnes. Grøttveit kunne meddele at det vil være behov for opptil 9 nye skip når Northern Lights utvider til Fase 2. Dette til stor begeistring i salen.
Storheim utfordret Grøttveit på om det lå videre ekspansjonsplaner i horisonten.
– I første omgang fokuserer vi fult og helt på å komme i drift og fullføre fase 2. Fase 3 får vi komme tilbake til når markedet har modnet seg, sa Grøttveit.
«The stars are aligned”
Dette var en fin bro til neste bidragsyter, Administrerende Direktør i det nyopprettede rederiet NYK Knutsen Carbon Carriers hvor en svært optimistisk Anders Lepsøe gjestet scenen.
– Jeg har ikke vært i en industri alle jeg møter vil det samme. Dette er en bro inn i evigheten. The stars are alinged!, sa Lepsøe entusiastisk.
Lepsøe delte videre at Europa ligger langt fremme i dette segmentet. Det betyr imidlertid at det er enorme muligheter i resten av verden.
Rederiet bygger på kompetanse fra bøyelastere og transport av LNG, hvor de nylig fikk godkjent designet av DNV. Dette gjør at de i prinsippet kan gå videre til realiseringsfasen, hvor de i første omgang vurderer ombygging av en bøyelaster. I dette stresset Lepsøe viktigheten for de som transportør å komme inn tidlig i prosjektfasen da teknologiske valg for transformasjonen av gass til flytende form også vil påvirke deres design.
I dagens mest positive innlegg hvor Lepsøe avsluttet med
– Dette er en jobb hvor vi bidrar til å utvikle et helt nytt konsept med god samvittighet, da vi i prinsippet er med på å redde verden
Daglig leder i Bergen Carbon Solutions trakk frem at CO2 ikke bare er et avfall og en klimagass – den kan også være en viktig ressurs og innsatsfaktor. I Bergen Carbon Solutions bruker de nemlig CO2-gass til å produsere et materiale som er lettere enn plastikk, sterkere enn stål og som leder elektrisitet bedre enn kopper: karbonnanofibre. De er allerede godt i gang og har begynt byggingen av sin første fabrikk i Mosjøen.
På spørsmål fra Even Storheim om hvorfor denne fabrikken ikke er i Vestland fylke var svaret kontant, og nærmest likt Ordføreren i Øygardens tidligere svar:
– Vi mangler kraft!
«Ja, det løser seg ….»
Sistemann ut var Jan-Erik Berre fra DNB, banken som skal finansiere de nye industrisatsingene. I dette var hans budskap at DNBs jobb er å bistå i industritransformasjonen, der de ser på karbonfangst og lagring som et enormt mulighetsområde. Det er bare en liten hake:
– Per i dag er det ingen som er villige til å betale for CO2-en, og for å få støtte til investeringer må man ha en sikker kontantstrøm, sa Berre
Dette kunne ha vært et litt vanskelig budskap etter en morgen fylt med positive vinklinger, så Berre var rask å tilføye
– Det løser seg, helt sikkert ….
På spørsmål fra Storheim om hvilke tanker han har om hva som skal til, dro han bl.a. frem at CO2-skatt vil bidra til «willingness to pay» og at differensieringskontrakter kan bidra i en overgangsfase.
Seminaret avsluttet på samme vis som vi startet dagen. Partner Øyvind Axe dro oss i land ved å takke deltagerne for å komme til det han mente var en svært innholdsrik dag med særdeles gode og informative bidrag.
Maritime Bergen kunne ikke være mer enig, og dagens seminar og tema er nok det første av mange som vil komme.
