Regjeringen har over tid vist stor interesse for maritim næring og god forståelse for hvor viktig den maritime klyngen er for verdiskaping, eksport og sysselsetting langs hele kysten, samtidig som den er en strategisk ressurs for Norges sikkerhet og beredskap. Derfor er Maritime Bergen skuffet over at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 samtidig innebærer en svekkelse av viktige maritime rammevilkår.
– Vi opplever en regjering som lytter til næringen og som forstår hvor viktig norske sjøfolk, rederier, verft, utstyrsleverandører og maritime tjenesteleverandører er for vår økonomiske konkurransekraft og vår evne til å håndtere kriser og sikre forsyningslinjer. Nettopp derfor er det ekstra skuffende at denne forståelsen ikke gjenspeiles tydeligere i statsbudsjettet. Gode intensjoner må følges opp med rammevilkår som styrker hele den maritime klyngens konkurransekraft, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum.
Svekkelse av ordninger for norske sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene for å sikre norske sjøfolk på norske skip.
I 2026 er makstaket 225 500 kroner per arbeidstaker. Regjeringen foreslår nå et makstak på 223 400 kroner i 2027. Det innebærer en reduksjon på 2 100 kroner, og en enda større svekkelse når pris- og lønnsveksten tas med i regnestykket.
Vi ser også at sjømannsfradraget ikke prisjusteres, noe som i praksis betyr en svekkelse av denne ordningen også.
Maritime Bergen har over flere år advart mot å svekke ordningene gjennom manglende prisjustering. Årets forslag går dermed i motsatt retning av det næringen har etterspurt.
Daglig leder i Maritimt Forum Sentralt, Fride Solbakken. Foto: Maritimt Forum
– Vi har sagt at det minste vi forventet var at viktige maritime rammevilkår ikke skulle svekkes. Når taket i tilskuddsordningen reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk, sier Solbakken.
Hun peker på at betydningen av norske sjøfolk strekker seg langt utover arbeidsplassene om bord.
– Sjøfolkene er kompetansegrunnlaget for store deler av den maritime klyngen. Den operative erfaringen flyttes senere til rederier, verft, leverandørindustri, myndigheter og utdanningsinstitusjoner. I tillegg har den sikkerhetspolitiske situasjonen gjort norsk maritim kompetanse enda viktigere for beredskapen vår. Da er dette et merkelig tidspunkt å svekke ordningene på.
Økte kostnader for sjøfarten
Regjeringen fortsetter opptrappingen av klimaavgiftene. For kvotepliktig innenriks sjøfart økes CO2-avgiften med 16 prosent.
Maritime Bergen støtter ambisjonene om å kutte utslipp fra skipsfarten, men har over tid etterlyst et virkemiddelapparat som gjør næringen i stand til å gjennomføre omstillingen.
– Regjeringen erkjenner selv at deler av nærskipsfarten konkurrerer med utenlandske aktører som bunkrer utenfor Norge og dermed ikke har den samme avgiftsbelastningen. Likevel foreslås det ingen kompensasjonsordning eller andre tiltak som kan motvirke denne konkurranseulempen. Det betyr at norske rederier må ta en stadig større del av klimaregningen alene, sier Solbakken.
Også positive signaler
Maritime Bergen understreker samtidig at statsbudsjettet også inneholder positive elementer.
Regjeringen foreslår blant annet å styrke Sjøforsvaret med om lag 280 millioner kroner og øke bemanningen med over 100 ansatte. Det satses også på ingeniørutdanningene, og 30 nye studieplasser i maskinoffisersutdanning ved HVL Haugesund.
Vi er også fornøyde med at regjeringen svarer ut Stortingets ønske om en ekstern kvalitetssikring av satsingen på havvind, slik at prosjektet nå kan fortsette som planlagt.
Budsjettforhandlingene blir viktige
Sett med maritime øyne har regjeringen dessverre levert et skuffende forslag til statsbudsjett.
– Vi forventer derfor at svekkelsene i sjøfolkenes vilkår og andre maritime rammevilkår blir rettet opp gjennom budsjettforhandlingene, avslutter Solbakken.
