Onsdag morgen presenterte Jens Stoltenberg regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Der viderefører regjeringen viktige maritime rammevilkår, men mangler den helhetlige satsingen som næringen har etterlyst.
– Vi mener at det fortsatt er langt igjen til en helhetlig maritim politikk som møter både klima- og beredskapsutfordringene, sier daglig leder i Maritimt Forum Sentralt, Fride Solbakken.
Uforutsigbare rammevilkår for sjøfolk og rederier
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, sjømannsfradraget og rederiskatteordningen står på stedet hvil.
– I fjorårets Statsbudsjett la regjeringen inn en justering av taket i tilskuddsordningen på 2,5 prosent. En ordning som ikke prisjusteres, svekkes, og dette svekker både rekruttering, kompetanse og konkurranseevne. Vi mener at taket bør fjernes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring, sier Solbakken.
Daglig leder i Maritime Bergen, Sigvald Sveinbjørnsson. Foto: Cecilie Bannow/Maritime Bergen
Grønn skipsfart nedprioriteres
Inntektene fra EU-ETS føres ikke tilbake til maritim sektor, og virkemiddelapparatet for grønn teknologi svekkes. Dette gjør det vanskeligere for norske aktører å konkurrere internasjonalt og investere i nullutslippsfartøy.
Den maritime klyngen i Norge er blant de beste i verden på å utvikle og ta i bruk nye teknologier på sine skip; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene.
– For å nå regjeringens mål og ambisjoner for utslippskutt og miljøforbedringer trenger vi et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat, ikke en svekkelse, sier Sigvald Sveinbjørnsson, daglig leder i Maritime Bergen.
Utnytter ikke potensialet for å bedre totalberedskapen
Den maritime klyngen spiller en viktig rolle for den norske totalberedskapen. Den norske flåten vil være avgjørende i en krise – både for Norge og våre allierte. God maritim politikk er god forsvarspolitikk.
Det er derfor overraskende at ikke næringen får mer oppmerksomhet i statsbudsjettet.
– Regjeringen bruker foreløpig ikke potensialet i den maritime klyngen til å lykkes med forsvarssatsingen eller bedre beredskapen, det håper vi at vi ser mer av etter forhandlingene mellom samarbeidspartiene, sier Roy Steffensen, daglig leder i Maritimt Forum Stavangerregionen.
Verftene fortsatt på sidelinjen
Verftspolitikk er åpenbart fortsatt en tøff nøtt for regjeringen, og heller ikke i dette statsbudsjettet ser man noen konkrete satsinger som treffer verftene direkte. Maritimt Forum jobber med dette blant annet i Klimapartnerskapet, men hadde håpet at regjeringen skulle følge opp sine valgløfter i dette statsbudsjettet. Regjeringen har blant annet gått til valg på å føre en aktiv verftspolitikk samt å utvikle forskuddsgarantien til norske skipsverft.
– Vi konstaterer at verftsindustrien ikke får noen målrettede finansieringsordninger denne gangen heller, men håper regjeringen har en plan for å innfri på valgløftene etter hvert, sier Elise Fiske, daglig leder i Maritimt Forum Nordvest.
Forskning og utdanning uten en rød tråd
Det er gledelig at regjeringen vil gi 68 millioner kroner til 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Det spesifiseres ikke at maritime fag inngår som en del av dette, men det antar vi. Videre vil regjeringen også gi 20 millioner til det Nasjonale senteret for yrkesfag. Dette er positivt, men det stopper litt der.
– Vi sliter med å finne igjen den røde tråden i dette, og syns det er rart at ikke «maritimt» nevnes spesifikt både hva gjelder yrkesfag, utdanning og forskning. Det er nettopp eksempler som dette som tydeliggjør behovet for en helhetlig maritim strategi, sier Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum Haugalandet og Sunnhordaland.
Rekruttering til de maritime yrkene er et sikkerhetspolitisk anliggende. Skal Norge lykkes med forsvarsløftet og sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er samfunnet helt avhengig av den maritime klyngen.
Vi ønsker oss en helhetlig maritim strategi
Regjeringen bevilger100 millioner kroner til verdens første maritime forskningssenter for kunstig intelligens.
– Teknologiske fremskritt gir både fordeler og utfordringer, og det å være frempå i det som sannsynligvis blir vår tids største teknologiske revolusjon – kunstig intelligens, vil være svært viktig for å fortsatt være en verdensledende maritim nasjon, sier Ellen Weidemann, leder for maritimt Forum Midt-Norge.
Den forrige helhetlige maritime strategien kom i 2015 under Solberg-regjeringen. Siden den gang har både næringslivet og det sikkerhetspolitiske bildet endret seg dramatisk. Det er nå større behov enn noen gang for å samle politikkområder som sjøfolk og rederiers rammevilkår, verftenes konkurransekraft, grønn skipsfart, infrastruktur, utdanning, rekruttering og totalberedskap i én felles retning.
Et steg i riktig retning – men ikke nok
En tydelig maritim strategi er avgjørende for å utnytte Norges naturgitte fortrinn og for å styrke vår rolle som en ledende maritim nasjon i møte med økt global konkurranse og klimautfordringer.
– Skal Norge fortsatt være en ledende maritim nasjon, må regjeringen ta større grep i kommende budsjetter, avslutter Solbakken.
