Maritime Bergen mener at statsbudsjettet ikke tar nok hensyn til de store sammenhengene. Utdanning og rekruttering av norske sjøfolk må ses i sammenheng med Forsvarsløftet. Foto: Regjeringen
– Dette budsjettet innfrir dessverre ikke regjeringens løfter om å styrke nettolønnsordningen. Det er positivt å se at de i det minste prisjusterer ordningen, men det trengs en reell styrking av ordningen dersom regjeringen ønsker å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum.
Skal Norge lykkes med forsvarsløftet, målsetninger innen klima- og miljø, og å sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er regjeringen helt avhengig av den maritime næringen. Maritimt Forum hadde forventet at statsbudsjettet i større grad klarte å se de store sammenhengene.
– Den viktigste forutsetningen for å lykkes, er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum.
Prisjusterer nettolønnsordningen
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (eller nettolønnsordningen) er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å styrke ordningen.
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen en liten prisjustering, men daglig leder i Maritimt Forum vil ikke kalle det en styrking slik som lovet i Hurdalsplattformen.
– Nei, dette innfrir dessverre ikke regjeringens løfter. Det er positivt å se at de i det minste prisjusterer ordningen, men det trengs en reell styrking av ordningen dersom regjeringen ønsker å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.
(Lurer du på hva nettolønnsordningen egentlig er? Les verdens enkleste forklaring her.)
Daglig leder i Maritimt Forum sentralt, Fride Solbakken. Foto: Maritimt Forum
Sakker akterut på klima og miljøambisjoner
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norske rederier betaler i år over en milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge.
Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og vi står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil.
– Maritimt Forum mener at det er viktig at disse pengene brukes til å redusere klimagassutslipp fra norsk skipsfart, som er hele formålet bak innføringen av EU ETS. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har, sier Solbakken.
(Lurer du på hva ETS-midlene er? Les verdens enkleste forklaring her.)
Rekruttering til de maritime yrkene er et sikkerhetspolitisk anliggende
I Langtidsplanen for Forsvaret planlegges det for 1300 flere tilsatte i Sjøforsvaret de neste årene, samtidig som vi vet at det er et stort rekrutteringsbehov i den sivile sjøfarten. En slik satsing må skje i samarbeid med det sivile. Sivile skip og sjøfolk vil også kunne få betydning i en krise- og konfliktsituasjon. Vi må derfor utdanne langt flere norske sjøfolk. Maritim utdanning er dyrt å drifte både på videregående-, fagskole- og høgskolenivå.
– Maritimt Forum mener at fylkeskommunene og høgskolene må få finansiert det utdanningene faktisk koster, sier Solbakken.
Når vi er inne på maritime utdanninger, er det naturlig for Maritimt Forum å trekke frem skoleskipene. Norge har i dag to slike som driver videregående opplæring, MS Gann og MS Lofoten.
– Vi mener at det statlige driftstilskuddet til skoleskipene må økes for å sikre god og praktisk grunnutdanning i maritime fag om bord i seilende skip. Det er også behov for et eget skoleskip i nord, slår Fride Solbakken fast.
