Foto: Visit Bergen / Lars Korvald
En sterk maritim klynge er helt sentralt for kystnasjonen Norge. Men den kommer ikke av seg selv, skriver Sigvald Sveinbjørnsson, daglig leder i Stiftelsen Maritime Bergen.
Sommeren er tiden for å koble av og lade opp til vinteren som kommer. Det gjelder også for den maritime næringen, som har all grunn til å ta en velfortjent hvil i solen. Fraktmarkedet går svært godt, rate-nivåene er rekordhøye og analytikere sine piler peker en vei, videre oppover.
Leverandørene opplever også gode tider. Ordrebøker fylles opp og det virker som om det skrives like mange stillingsannonser som tilbudsbrev i industrien. I nær sagt alle segmenter er det full gass fremover. Så lys er fremtiden, at bare de mørkeste solbrillene gir klarsyn.
Ok, kanskje overdriver jeg litt – men stemningen er god i den maritime bransjen om dagen. At mange så avgrunnen i hvitøyet for noen få år siden, er for lengst glemt. Heldigvis: Optimisme og fremtidstro er bedre enn angst og depresjon. Og det er grunn til å ha litt tro på fremtiden, selv om de færreste venter at solen vil stå høyt på en skyfri himmel inn i evigheten. Maritim næring vet bedre enn de fleste av vinteren kommer. Før eller siden.
Kreftene som har løftet fraktratene oppover det siste året, er de samme som gjør verden til et farligere sted. På den geopolitiske fronten er nervene i helspenn: Russlands grusomme invasjonskrig har ført til en storstilet opprustning, store velgermasser er i bevegelse i Europa og USA. Vestens forhold til Kina har gått fra varmt til kaldt. Midtøsten virker mer ustabil enn på lenge. Dette merkes her hjemme. Det er noe som skurrer med harmonien som har vært Europas melodi etter murens fall.
I norsk politikk har det ført til kontant handling: Langtidsplanen til Forsvaret er et imponerende stykke politisk håndverk, med bred enighet på Stortinget og ute i opinionen. Nå skal Norge gå fra strategi til handling. Prioriteringene blir knallharde. Nasjonens interesse bør bli det politiske nøkkelordet i tiden som kommer.
For maritim næring er det verdt å merke seg, for denne næringen er ryggraden i kystnasjonen Norge. Det er maritim kunnskap og kompetanse som bærer oppe energiforsyningene våre til Europa. 80 prosent av alle varer som kommer til vårt land, kommer via en kjøl. Handelsflåten er ikke bare et begrep fra annen verdenskrig, det er realitet.
Skal jeg våge en spådom, så er det at maritim politikk vil få en helt annen posisjon i tiden som kommer: Norskeide skip, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse går fra å være en støvete del av næringspolitikken, til å bli en helt sentral komponent i den nasjonale strategien.
Over det neste tiåret skal sjøforsvaret ansette hundrevis hvert eneste år. Å bygge skip koster bare penger, utfordringen er å bemanne dem. Det vil kreve prioriteringer: Utdanningsinstitusjonene må gi rom til maritime fag, unge må få øynene opp for mulighetene som ligger i det maritime domenet.
Teknologien som trengs for å beholde sjømakt, for å beholde konkurransekraft, den venter på å bli utviklet. Her er Vestlandet godt skodd, med verdensledende miljøer og svært kompetente mennesker. Men denne bransjen lever ikke i et vakuum, de trenger fremfor alt stabile rammevilkår for å kunne fortsette investeringene. Om vi skal ha denne kompetansen eller ikke, er dessverre også et politisk spørsmål. Jeg sier ikke mer…
Den norske maritime næringen kommer altså ikke av seg selv. Det som kjennetegner denne industrien, er at den er global og at konkurransen er knallhard. Men det er i nasjonens interesse at vi har den – og at disse bedriftene fortsetter å investere akkurat her på Vestlandet.
Maritimt Forum, som Maritime Bergen er en del av, publiserte nettopp rapporten «MARITIM KLYNGES BIDRAG TIL NASJONAL SIKKERHET OG BEREDSKAP». Det er en grundig og konstruktiv gjennomgang som alle i næringen bær lese, og de bør sørge for at våre folkevalgte, både i stat, fylke og kommune gjør det samme. Det vil fort være i nasjonens interesse…
