I et innlegg på www.maritime.no, rettet Moholt blant annet fokus 
på globalisering, og om det fører til at norske bedrifter er i stand til å oppsøke verdens råvareressurser med de smarteste løsningene. Eller er faktisk resultatet at bedriftene oppsøker land med lave nok timelønninger til å implementere løsninger som ikke er smarte nok? Svaret er komplekst og utfordringene er mange, men trendene er klare.
Fare for norsk forvitring
Som Moholt beskriver, «konkurransekraften til norsk offshore og maritim næring styrkes av at vi har hele verdikjeden i Norge». Fordi teori og praksis hører sammen. For ifølge Moholt når vi fører «den praktiske gjennomførelsen av prosjekter ut av landet, taper vi samtidig viktig erfaringskunnskap til å innovere videre på. Da er det trolig bare et spørsmål om tid før design og engineerings-miljøene våre også forvitrer».
«Bedrifter som kun er opptatt av kortsiktig profitt og lave timelønninger påvirker hele nasjonen. Fordi vi som nasjon på lengre sikt står i fare for å tape vår verdensledende offshore og maritime kompetanse, bygget opp gjennom generasjoner, til utlandet.» sier Moholt videre.
Satse på det lokale
Derfor er det en fordel å løse utfordringene lokalt. Ved å gå på tvers av verdikjeden og søke å løse våre lønnsomhets- og konkurransekraftproblemer i nærområdet. «Da kan resultatet bli en langsiktig bevaring av en komplett verdikjede for fremtidens generasjoner».
Moholt avslutter innlegget med å oppfordre til felles mål om at «norske bedrifter som velger å internasjonalisere seg, følger råvarene med smarte og effektive løsninger, i stedet for å følge lave timepriser med mindre konkurransedyktige og smarte løsninger».
Skrevet av: Henriette Munthe-Kaas
Kilde: www.maritime.no
Hele artikkelen kan du lese her.
