De havbaserte næringene står for om lag 70 prosent av Norges eksportinntekter. Derfor må vi slutte å krangle om tomter, og begynne å snakke om hvordan vi sammen kan utvikle Havbyen Bergen.
«Bærekraftig bruk av havressursene er selve grunnlaget for den norske velferden». Ordene tilhører statsminister Erna Solberg (H). At hun valgte Bergen som kulisse da hun i 2017 la frem regjeringens havstrategi, var neppe tilfeldig. Det er heller ikke tilfeldig at hun på G7-møtet i Canada nylig inviterte forskere fra G7-landene til en forskningskonferanse om hav i nettopp Bergen til høsten.
Bergensregionen har Europas største konsentrasjon av marine forskningsmiljøer, og Havforskningsinstituttet på Nordnes er Europas største marine forskningsinstitutt. I tillegg hører flere av verdens største aktører i havbruksnæringen hjemme i Bergen. I dag står Vestlandet for 56 prosent av norsk forskning og utdanning innen marine fag. Dessuten er Bergen tilholdssted for landets viktigste marine forvaltningsmiljøer, som legger rammer for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av de ressursene havet gir oss.
Det er antatt at om lag 35.000 arbeidsplasser på Vestlandet, direkte eller indirekte, er knyttet til de marine næringene. Bergen er dessuten en by med stolte maritime tradisjoner. I Bergensregionen har 20.000 sin arbeidsplass innenfor maritim næring. Nylig lanserte Maritime Bergen ideen om Ship City, et samlokalisert kraftsentrum for noen av de viktigste aktørene i maritim næring som skal bidra til å styrke Havbyen Bergen.
Bergen skal likevel ikke ta posisjonen som landets ledende havby for gitt. I en landsomfattende undersøkelse har Universitetet i Bergen spurt nordmenn hvilken by de mener er Norges marine hovedstad. Undersøkelsen, som er omtalt i Bergens Tidendes nettutgave 12. mars 2018, viser nærmest dødt løp mellom Bergen og Tromsø. 29 prosent svarer at Bergen er Norges naturlige marine hovedstad. 27 prosent svarer Tromsø.
I de kommende årene vil marine og maritime næringer spille en enda større rolle for fortsatt vekst, velferd og velstand på Vestlandet. Derfor er det nødvendig å gi disse næringene best mulig konkurransefortrinn og vekstvilkår. Ikke minst er det vesentlig å befeste Bergens posisjon som Norges og Europas ledende havby, nettopp fordi det er havet og havnæringene som skal sikre det vestlandske velferdssamfunnet i kommende generasjoner.
I Bergen har vi en marin akse som strekker seg fra Haukeland og Solheimsviken forbi Marineholmen og Dokken til Nøstebukten og videre over til Laksevåg. Nå har vi muligheten til å videreutvikle en sterk, innovativ nærings- og kunnskapsklynge langs denne aksen.
Dessverre fremstår videreutviklingen av den marine klyngen som en retorisk skyttergravskrig mellom UiB og Havforskningsinstituttet. Lokaliseringsdebatten skygger for den langt viktigere diskusjonen om hvordan vi kan videreutvikle og befeste Bergens posisjon som Norges og Europas ledende havby. En havby der vi både trenger et sterkt breddeuniversitet som UiB, og et sterkt marint forskningsinstitutt som HI.
Det er på tide å diskutere hvordan vi best kan sørge for at innovasjon, omstilling, samhandling, kompetansebygging, gründerskap og formidling settes i system. Vi ønsker å diskutere hvordan alle aktørene i den marine og maritime klyngen skal få rom for å vokse.
Denne debatten handler om hvordan vi best styrker Havbyen Bergen, og hvordan vi best styrker kunnskapsmiljøene forvaltningsmiljøene, næringsmiljøene og formidlingsaktørene langs den marine aksen som strekker seg gjennom byen. Da må vi tenke klokt, og vi må tenke langsiktig. Ikke minst må vi tenke hvordan flere næringer, forvaltningsmiljøer, kunnskapsmiljøer og formidlingsaktører kan samhandle for å styrke Bergens posisjon som verdensledende havby.
I et slikt perspektiv er det riktig og viktig å utvikle områder langs hele den marine aksen. Summen av aktører i de marine og maritime virksomhetene i Bergen utgjør i realiteten en havklynge som er så stor at vi må tenke på mer enn utvikling av enkeltområder. Vi må snakke om Havbyen Bergen i et helhetlig byutviklingsperspektiv. Den marine aksen må bygges ut slik at den ikke bare får plass til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, men også til Ship City, havbruksvirksomheter og formidlingsaktører som Akvariet og VilVite.
Vi har tillit til at de som skal bestemme hvor Havforskningsinstituttets og Fiskeridirektoratets nybygg skal ligge, velger en lokasjon som på best mulig måte ivaretar disses nåværende og fremtidige interesser. Vi har også tillit til at de velger en lokasjon som gjør det mulig å skape attraktive byrom rundt dette nybygget.
Attraktive byrom skapes ikke av arbeidsplasser og kontorbygg. Attraktive byrom skapes først og fremst av menneskene som tar dem i bruk. På Laksevåg, på Marineholmen og på Dokken har vi behov for en sum av næring, arbeidsplasser, offentlige tilbud og aktivitetstilbud som gjør at både unge og gamle kan bo, jobbe, studere og trives hele døgnet – hver dag – hele året.
Det er dette perspektivet vi må snakke om.
