• 20. June 2019

Handlingsplan for grønn skipsfart – et solid arbeidsdokument for grønt skifte i blå næring

Handlingsplan for grønn skipsfart – et solid arbeidsdokument for grønt skifte i blå næring

Handlingsplan for grønn skipsfart – et solid arbeidsdokument for grønt skifte i blå næring 1024 763 Maritime Bergen
– Det er positivt at regjeringen i dag har lagt frem Handlingsplanen for grønn skipsfart. Den er etterspurt fra næringen og viktig for å konkretisere regjeringens politikk for grønn maritim omstilling, sier Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen, som møtte fremleggelsen med en varm velkomst.
Les hele Handlingsplan for grønn skipsfart her

Hovedpunktene fra regjeringen kan leses nederst i saken.

Mye før ferie

Selv om den først ble forventet før påske, leverte klima- og miljødepartementet i dag endelig den etterlengtede handlingsplanen for grønn skipsfart.

– Store ord og vyer er viet mindre plass enn det som ellers er vanlig i slike handlingsplaner. Når regjeringen isteden leverer en ydmyk og realistisk tilnærming får den maritime næringen et arbeidsdokument vi kan jobbe videre med, sier Siv Remøy-Vangen.

Signert av 7 statsråder og departementer, fremmer regjeringen sine forslag for hvordan klimagassutslippene fra sjøfart og fiske skal halveres innen 2030.

Satsning på skipsfart som del av klimapolitikken 

– Satsingen på grønn skipsfart er et viktig grep i klimapolitikken. Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker næringen og vi bidrar til å utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt. Slik bidrar vi til vekst og arbeidsplasser langs hele kysten, sa statsminister Erna Solberg (H) i Oslo.

I tillegg la klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) og Dag-Inge Ullstein (KrF) handlingsplanen frem i Oslo, mens ved statssekretær Atle Hamar og Stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) om gjorde det samme parallelt om bord på Statsraad Lehmkuhl i Bergen.

Solid arbeidsdokument

Noen revolusjonerende innhold var det ikke, men Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen, møtte fremleggelsen med en varm velkomst.

– Med handlingsplanen erkjenner også regjeringen at klimakrav, som vi skal og må ha, først og fremst må være teknologisk mulig å gjennomføre. Det gir kanskje ikke store overskrifter og fine omtaler, men sikrer at politikere og næring istedenfor å snakke forbi hverandre heller kan samarbeide for å skape flere grønne arbeidsplasser i vår blå næring, sier Remøy-Vangen.

Ingen kan ta i bruk grønn teknologi som ikke finnes. Men vi kan utvikle den. Sammen. – Siv Remøy-Vangen

Felles klimainnsats

Skipsfarten er den mest energieffektive transportformen. Samtidig må næringen jobbe kontinuerlig for å redusere utslippene i alle ledd. Regjeringen har satt ambisiøse mål for utslippsreduksjoner; klimagassutslippene fra innenriks sjøfart skal halveres innen 2030, og samtidig har Norge også internasjonale forpliktelser om reduksjoner av utslipp.

FN med alle dets medlemsland har som mål om å redusere utslippene fra verdensflåten med 50 prosent (sammenlignet med basisåret 2008) innen 2050, og bli fossilfri så raskt som mulig og senest i løpet av dette århundret. Regjeringen har også vedtatt at CO2-utgiften skal økes med 5 prosent årlig fra 2020. Mandag 24. juni er det forventet at statsministeren kommer med mer informasjon om et CO2-fond, og hvordan en slik ordning skal innrettes.

– Vi mener det er svært positivt at handlingsplanen fremhever at Norge også fremover skal være en pådriver rolle i FNs maritime organisasjon, IMO, for å redusere klimagassutslipp, sier Remøy-Vangen og legger hvor positivt det er at handlingsplanen prioriterer opp tiltak for flåtefornyelse i nærskipsfarten, og at det skal legges til rette for utbygging av infrastruktur for nullutslippsløsninger på land.

Det er også bra at staten, som en stor innkjøper av transporttjenester til sjøs, i større grad skal stille krav om lav- og nullutslippsløsninger. Staten kan med sin innkjøpsmakt på denne måten fungere som en teknologidriver i markedet, som også kan skaleres på tvers av skipssegmenter og skipsstørrelser. – Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen

Regnemåter for maritime klimautslipp

Klimagassutslippene fra innenriks sjøfart beregnes kun fra registrert salg av drivstoff i Norge, mens de som bunkrer i utlandet mens opererer i innenfor norsk økonomisk sone (NØS) ikke er med. Dette er også årsaken til at estimerte klimagassutslipp varierer mellom 2,95 og 4,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter

Vanligvis er det SSBs nasjonale klimastatistikk som ligger til grunn for norske klimaforpliktelser. I handlinsplanen bryter departementet likevel ned AIS-data for å kartlegge de ulike fartøysklassene.

Vi har gått gjennom hvert skipssegment for å se hvilke ulike tiltak som trengs, fordi one size doesn’t fit all. Atle Hamar, statssekretær (V) i klima- og miljødepartementet

Grønt bararometer 

DNV GL har på bestilling fra Klima- og miljødepartementet laget et «grønt barometer» for klimastatusen i de ulke fartøyskategoriene.

Økt sjøtransport bedrer fremkommelighet og sikkerhet på veiene, samt reduserer lokal forurensing og veislitasje. Dekkslitasje er også største direktekilden til mikroplast nasjonalt, hvorav ca halvparten ender i havet. Hvis overføring av last fra vei til sjø bidrar til å redusere den samlede veitrafikken, vil det være et viktig tiltak for å redusere spredning av mikroplast.

Samtidig vil regjeringen ta initiativ til en dialog med relevante næringsaktører for å drøfte en mulig intensjonsavtale for flåtefornyelse for lasteskip. Formålet med en slik intensjonsavtale vil være å komme frem til samarbeidspunkter som kan stimulere til grønn flåtefornyelse og bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.

 

Utslippsfrie havner innen 2030

Julie Andersland, byråd for klima, kultur og næring i Bergen, var begeistret for ambisjonen om utslippsfrie havner innen 2030.

– Du kan også glede deg over at Bergen havn er trukket frem som et godt eksempel, repliserte Liv Kari Eskeland (H) mens havnedirektør i Bergen Havn, Johnny Breivik smilte fra øre til øre. 

I tillegg vil regjeringen legge til rette for en rask utbygging av infrastruktur for lading i hele landet gjennom en kombinasjon av offentlige virkemidler og markedsbaserte løsninger, for å holde tritt med økningen i elektriske transportmidler.

Hovedpunktene fra regjeringen:

  • Ha en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks
    sjøfart og fiske innen 2030
  • Stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier
  • Stimulere til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, og legge til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor
  • Sikre konkurransedyktige norske skipsregistre, slik at næringen velger norsk flagg
  • Vurdere en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i NIS og NOR
  • Være en pådriver i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) sitt arbeid med
    reduksjon av klimagassutslipp
  • Styrke samarbeidet med FNs sjøfartsorganisasjon om støtte
    til utviklingsland for å hindre havforurensning og redusere
    klimagassutslipp fra skip
  • Ambisjon om utslippsfrie havner i 2030

 

 

 

 

Del innhold