Norges første landstrømanlegg til Bergen

Norges første landstrømanlegg til Bergen

Norges første landstrømanlegg til Bergen Maritime Bergen
Havnedirektøren Inge Tangerås Foto: Maritimt Forum Bergensregionen

Havnedirektøren Inge Tangerås
Foto: Maritimt Forum Bergensregionen

I sommer kom det frem i en pressemelding på Enova sine sider at Bergen vil få det første havneanlegget med landstrømanlegg for offshorefartøy.

Nå begynner prosjektet å realiseres og allerede på nyåret skal det være klart for den første offshorebåten til landstrøm ved Skolten i Bergen.

– Dette er en gledelig nyhet fortalte Havnedirektør, Inge Tangerås i sommer.

Bergen, en travel havn
Hvert år har Bergen og omland havnevesen over 1500 anløp av offshore-fartøy.
Naturlig nok står disse fartøyene for en stor del av energiforbruket i havnen. I dag produseres energien av diesel-aggregat.

Overgangen til strøm vil potensialet for kutt i både CO2-utslipp og lokal forurensing stort, som er hovedmålsettingen. Meningen er å få ned de lokale utslippene ved havnen i Bergen.

Enova gir 2 millioner
I sommer kom det frem at Enova skal bidra med 2 millioner kroner til landstrømanleggsprosjektet i Bergen.

I følge Enova sine egne hjemmesider vil klimagassutslippene reduseres med 925 tonn CO2 pr. år etter at landstrømprosjektet er realisert. Energibruken reduseres betraktelig siden elektrisitet har en bedre virkningsgrad enn diesel som da er vanligere å bruke.

– Når en by som Bergen går foran, vil både rederier og andre havner se at det er store miljøgevinster i denne sektoren, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.

7,5 millioner og utsettelser
Prosjektet fikk i tillegg støtte fra havnestyret, Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune, og som Tangerås beskrev det i sommer:

– Jeg vil berømme spleiselaget; Enova, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og havnestyret for at de ser at dette er et klimatiltak som er viktig både for Bergen og Norge.

Samlet prislapp vil ligge på 7,5 millioner kroner. Det planlagte prosjektet er noe utsatt fordi anlegget ikke vil komme på Dokken, men på Skolten ved Bontelabo.
Dette forklarte havnedirektøren til Sysla med følgende:

– Vi har størst anløpstrafikk der, og mer bruk for anlegget der. Etter en revurdering av hvor det skulle plasseres, fant vi ut at Skolten var mer fordelaktig.

Rederiene må ta ansvar
I følge Enova er det en forutsetning at rederiene klargjør fartøyene slik at de kan nyttiggjøre seg av landstrømmen for at prosjektet skal bli en suksess.
Og slik situasjonen er nå er det lite som tilsier dette. Fordi båtene må klargjøres for å bli i stand til å ta imot strømforsyning fra land. Det er det foreløpig svært få som er.

Farstad Shipping uttalte til Sysla at de allikevel har 5-6 skip som kan ombygges til bruk for landstrøm. Og Bergen håper dette vil gjennomføres slik at det nyåret kan begynne med en litt renere start.

Fakta:
· Landstrømanlegget vil på sikt bestå av en container med alt som trengs for å ta imot strøm.
· Denne kan omforme strøm til bruk på skipene, også kalt Shorebox.
· I tillegg vil det bli satt opp en kabeltrommel på kaifronten.
· Kabelen vil kunne dras fra land og over i skipet der den plugges i.

 

Kilde:  Sysla
Enova

Skrevet av Henriette Munthe-Kaas

0

MEDLEMSBEDRIFTER

0

ARBEIDSOMRÅDER

0

BÆREKRAFTSMÅL

Samarbeidspartnere

    Personvernerklæring for Maritime Bergen

    Personvernerklæringen skal sikre at virksomheter som er medlem i Maritime Bergen er informert om hvilke opplysninger som blir samlet inn og lagret om medlemmene. Personvernerklæringen inneholder opplysninger om hvordan vi benytter personopplysninger, hvordan vi bruker opplysningene, hvem som er ansvarlig og hvordan vi sikrer medlemmenes rettigheter ihht. oppdatering av regler i personlovgivning av 25. mai 2018.

    Les mer

    Click to enable/disable Google Analytics tracking code.
    Click to enable/disable Google Fonts.
    Click to enable/disable Google Maps.
    Click to enable/disable video embeds.
    Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Ved å fortsette på nettstedet, godtar du bruken av informasjonskapsler