Ny lov til begjær eller besvær?

Ny lov til begjær eller besvær?

Ny lov til begjær eller besvær? 1280 720 Maritime Bergen
1. juli trer den nye åpenhetsloven i kraft. Men hva er egentlig Åpenhetsloven? Hva vil loven bety for maritime næring og hvordan vil den påvirke bedriftene? Dette var spørsmål vi tok opp da Maritime Bergen og Bergens Rederiforening inviterte til frokostmøte i samarbeid med MH Partners og DNB.

1. juli 2022 trer den nye loven om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i kraft.

Åpenhetsloven, som de fleste kaller den har som hovedmål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.

Det er knyttet mye usikkerhet og spenning til hva den nye loven faktisk innebærer og hvordan den nye loven vil påvirke næringslivet. Derfor var det stor spenning i salen da omtrent 40 deltagere startet dagen med å høre om den nye loven i DNB sine lokaler i Solheimsviken.

Tilgengelig informasjon
De to partnerne i MH Partners åpnet frokostmøtet med å gi tilhørerne et godt innblikk i hva den nye loven innebærer, og hva man må være oppmerksom på i startfasen. Informasjonen må være lett tilgjengelig og de advarte mot å tenke at man enkelt kan gjemme bort informasjonen bakerst i en rapport.

– Bedriftene må være forberedt på at det kan bli et stort trykk på å fremskaffe dokumentasjon etter at loven har tredd i kraft 1. juli. Det er viktig å begynne å rigge seg for dette allerede nå. Dokumenter det som gjøres i dag og gjør klart systemer for å håndtere innsynsforespørsler – man må rett og slett ligge i forkant av loven, sa Linda Myklebust i MH Partners.

Cecilie Hatlebrekke fulgte opp med å understreke viktigheten av å gjøre arbeidet med åpenhet til en naturlig del av den daglige driften. Hun presiserte at god forankring i toppledelse og styre er avgjørende for å kunne etterleve den nye loven på en god måte. Dette bør komme på plass tidlig og man bør ha et tydelig mandat i organisasjonen.

– Dette blir viktig, uavhengig av om man faller innenfor scopet til loven eller ikke. Kunder og samarbeidspartnere kommer til å etterspørre dette, så her er det bare til å komme i gang. Det vil lønne seg å ligge i forkant, sa Hatlebrekke.

Forventer initiativ
Et sted mange bedrifter vil møte på spørsmål knyttet til åpenhetsloven er i banken. Pia Christine Helland fra DNB gav deltagerne bankens synspunkter på den nye åpenhetsloven. Hun trakk blant annet frem viktigheten av risikovurderinger av brudd på menneskerettigheter i de ulike bransjene

– Det er definitivt ulik risiko i de ulike bransjene og i ulike geografiske områder. Den maritime næringen har i så måte en høy risiko for brudd på menneskerettigheter i og med at det er en så global næring, sa Helland.

Hun fortsatte med å fortelle om hvordan bankene vil bruke sin påvirkningskraft til å påvirke kundene sine i positiv retning.

– DNB har forholdt seg til OECD sine retningslinjer og prosesser i lang tid som også innbefatter kunder. Men hvordan følger vi opp kunder. Kundedialogen er kanskje det viktigste verktøyet bankene har for å påvirke og avdekke risiko og forventer vi at kundene etterlever det nye lovverket og tar initiativ. Som bank vil vi alltid utøve vår påvirkning så godt vi kan og vi vil alltid se etter løsninger og gode tiltak sammen med kundene. Vi ønsker ikke å skremme noen, men for banker er dette også et spørsmål om å mitigere risiko, så manglende etterlevelse av åpenhetsloven kan i aller ytterste konsekvens bety at relasjonen vil avsluttes, sa Helland.

Store forskjeller
Eksfin har i mange år kartlagt og registrert situasjoner i mange utenlandske verft. Fanny Fabricius Bye fra Eksfin presenterte funn som de har gjort fra 50 ulike verft rundt om i verden.

– Vi ser at den største risikoen for brudd på menneskerettigheter definitivt er der det er flest fremmedarbeidere. Vi ser også at det er stor forskjell på liv og lære i mange land. Vi opplever ofte at verftene tilsynelatende har alt på stell ut ifra papirer og strategier, men at det ikke sammenfaller med hvordan den faktiske situasjonen for arbeiderene er, sa Bye.

Hun oppfordret samtlige bedrifter til å benytte seg av sjekklistene som Eksfin har på sine hjemmesider og til å benytte seg av alle ressursene som OECD sitter på.

– Still bedriftene gode spørsmål og krev grundige svar, avsluttet hun.

Ressurskrevende
Frokostseminaret ble avsluttet med en panelsamtale mellom Nadia Ullah (Forbrukertilsynet), Ingvild Marie Saunes (Ulstein Group), Linda Myklebust (MH Partners) og Siv Remøy-Vangen (Maritime Bergen.

Saunes påpekte at det vil være krevende å forholde seg til en særnorsk lov i et internasjonalt marked. Ulstein Group opplever at det er liten forståelse for den norske åpenhetsloven blant utenlandske leverandører og at det vil bli vanskelig og svært ressurskrevende å innhente all den nødvendige informasjonen.

– Det store spørsmålet er hvor langt ned i leverandørkjeden vår vi skal gå. Vi har kontroll på førstelinjen vår, men hvor skal vi sette strek? Hvor dypt må vi grave? Vi etterlyser en veileder med et «nok-punk» vi kan forholde oss til, sa Saunes.

Ønsker dialog og samarbeid
Nadia Ullah fra Forbrukertilsynet fulgte opp. Hun hadde forståelse for at det på noen områder kan være krevende for norske bedrifter at Norge er blant de første ute med en slik lov. Hun trakk frem at Forbrukertilsynet ser for seg at dette kan bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter, i hvert fall på sikt.

– Vi ser at flere europeiske land allerede har eller holder på med å utarbeide tilsvarende lover og vi forventer også et det vil komme et eget EU-direktiv på dette. Når de andre landene kommer etter vil de norske aktørene ha et fortrinn og sannsynligvis også en klar konkurransefordel, sa Ullah

Ullah understreket at selv om loven trer i kraft allerede 1. juli, så ønsker ikke Forbrukertilsynet å pålegge næringsdrivende umiddelbare sanksjoner, med mindre det er tale om omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Hun beroliget tilhørerne med at Forbrukertilsynet ønsker å gå i dialog og samarbeid med bedrifter som trenger hjelp og veiledning. Hun avsluttet dagen med en klar oppfordring:

– Få på plass systemer for forespørsel av informasjon. Da blir overgangen mye lettere.

Nå gjenstår det å se om den nye loven vil gi norske bedrifter en langsiktig konkurransefordel eller om den vil bli til besvær. Det er fremdeles mange spørsmål som må besvares, så dette blir nok ikke siste gang Maritime Bergen og Bergens Rederiforening løfter opp Åpenhetsloven på agendaen.

0

MEDLEMSBEDRIFTER

0

ARBEIDSOMRÅDER

0

BÆREKRAFTSMÅL

Hovedsamarbeidspartnere

Personvernerklæring for Maritime Bergen

Personvernerklæringen skal sikre at virksomheter som er medlem i Maritime Bergen er informert om hvilke opplysninger som blir samlet inn og lagret om medlemmene. Personvernerklæringen inneholder opplysninger om hvordan vi benytter personopplysninger, hvordan vi bruker opplysningene, hvem som er ansvarlig og hvordan vi sikrer medlemmenes rettigheter ihht. oppdatering av regler i personlovgivning av 25. mai 2018.

Les mer

Click to enable/disable Google Analytics tracking code.
Click to enable/disable Google Fonts.
Click to enable/disable Google Maps.
Click to enable/disable video embeds.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Ved å fortsette på nettstedet, godtar du bruken av informasjonskapsler