En ny rapport utarbeidet på initiativ fra Maritimt Forum viser at maritim næring har enorme ressurser som kan brukes for å håndtere krise, krig og katastrofer. Rapporten viser også at det er behov for bedre samhandling mellom myndigheter, næring og organisasjonene for å kunne utnytte disse ressursene om det skulle oppstå en uønsket hendelse.
– Norge er en verdensledende maritim stormakt, og har enorme ressurser til å få folk, utstyr og varer inn i eller ut av krig- og katastrofeområder. Vår rapport viser at det finnes gode planverk og rutiner for å benytte seg av disse ressursene, men at det er behov for at næringen, organisasjoner, forsvaret og myndighetene i større grad koordinerer seg og øver for å håndtere en uønsket hendelse, sier daglig leder i Maritimt Forum sentralt, John Anders Lindtveit Røse.
Daglig leder i Maritimt Forum Sentralt – John Anders Lindtveit Røse.
Maritim næring spiller en avgjørende rolle i norsk sikkerhet og beredskap. Det er om lag 1600 norskkontrollerte skip som seiler på internasjonalt, og om lag 1000 norskkontrollerte skip som seiler langs norskekysten. Mange av disse skipene vil kunne stilles til rådighet for norske myndigheter gjennom Nortraship, dersom det skulle oppstå en krise eller krig.
– Samarbeidsmekanismen mellom skipsfarten og staten i Nortraship er unik, og flåten utgjør en potensiell strategisk ressurs for norske myndigheter. Mye av rammeverket er på plass, men vi ser likevel at det er et potensiale for å videreutvikle og modernisere dagens ordninger, Blir ikke disse systemene utbedret, er det stor fare for at mobiliseringen ikke vil være like effektiv som vi forutsetter i planene våre, sier Røse.
Norge har en av verdens lengste kystlinjer. Det at vi har stor kapasitet og kompetanse både innen sjøtransport, bygging av skip, teknologi, finansiering, forsikring, juridisk, osv. gjør at vi har en enorm ressursbase som kan stå til rådighet for norske myndigheter den dagen det trengs.
– Denne rapporten viser hvor stor og unik den norske maritime næringen er, og hvor viktig den er som en beredskapsressurs for Norge og våre allierte. Vi har skip som seiler over hele verden, vi har havner som skal ta imot allierte sine tropper og utstyr. Vi har verft som kan styrke forsvaret og sivil sektor, sjøfolk i verdensklasse, og en maritim leverandørnæring som leverer verdensledende teknisk utstyr, sier Røse.
Mannskap fra KNM Otto Sverdrup under øvelse. Foto: Odin Vinje Kjendalen / Forsvaret.
Etter Finland og Sveriges inntog i NATO har Norges rolle som transittland blitt enda mer fremtredende. I en krisesituasjon vil det aller meste av materiell og personell fra våre allierte vil komme via sjøveien. Dette vil legge stort press på havnene og infrastrukturen rundt.
– For å kunne håndtere den nye potensielle belastningen er det behov for vesentlig investeringer i økt kapasitet og effektive havneoperasjoner. Dette er investeringer havnene ikke kan ta alene, men som må komme fra norske myndigheter, sier Røse.
Rapporten viser også et behov for å få en felles situasjonsforståelse. Næringen må kjenne til myndighetenes behov, og myndighetene må kjenne til næringens kapasiteter. Det er også avgjørende at aktørene deler informasjon med hverandre slik at situasjonsforståelsen bygger på et så godt som mulig grunnlag, og er omforent så bredt som mulig.
– En felles situasjonsforståelse er helt avgjørende både for å bygge beredskap og for effektiv å håndtere en uønsket hendelse. Rapporten viser at det er behov for tettere relasjon og flere fora for deling av kunnskap og situasjonsforståelse mellom næringen, forsvaret, organisasasjonene og myndighetene, sier Røse.
Den viktigste forutsetningen for å ivareta den maritime klyngens posisjon som en beredskapsressurs er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring. Uten konkurransedyktige betingelser for norsk maritim næring, vil i verste fall Norge miste en av de største bidragene til norsk beredskap.
– Svekkes de maritime rammevilkårene vil også de maritime kapasitetene svekkes, som igjen fører til at norsk forsvarsevne vil svekkes. Den gode nyheten er at det motsatte også er tilfellet: Styrkes de maritime rammevilkårene vil vi også styrke maritim nærings evne til å bidra med ressurser i en krig eller krise. Dette viser hvor viktig det er å sikre grunnleggende og konkurransedyktige rammebetingelser for en av våre største næringer, sier Røse.
Utdanning av norske sjøfolk blir avgjørende for den norske totalberedskapen. Her kadetter under FHS/Sjøkrigsskolen sitt tokt med KNM Statsraad Lehmkuhl. Foto: Catharina Molland Dale / Forsvaret.
Røse trekker frem norsk maritim kompetanse som en avgjørende faktor for å utvikle og styrke norsk maritim næring. De siste årene har den viktigste forutsetningen for konkurransekraften til norske sjøfolk blitt svekket. Nettolønnsordningen som skal gi en delvis kompensasjon for merkostnaden ved å velge norske sjøfolk har blitt dårligere under denne regjeringen.
– For å sikre at vi har nødvendig maritim kompetanse for å kunne ta i bruk og utvikle de maritime kapasitetene, er det helt avgjørende å styrke konkurransekraften til de norske sjøfolka. Norske sjøfolk utgjør også en viktig beredskapsressurs, og bidrar til en bedre situasjonsforståelse og kompetanse inn i håndteringen av en uønsket hendelse. Nå er det avgjørende at norsk maritim kompetanse får konkurransedyktige vilkår, avslutter Røse.
