Maritime Bergen hadde sitt faste møte med Hordalandsbenken denne uken, for å fronte viktige saker for den maritime klyngen i Bergen.
I tillegg til Maritime Bergen var også Bergen Næringsråd, Nordhordaland Næringslag, CCB Energy Holding, Odfjell SE, Bergen Engines og Grieg Seafood på plass i Grand Selskapslokaler da Hordalands-politikerne var på plass for å lytte til næringslivet i Bergen.
Daglig leder i Maritime Bergen Siv Remøy-Vangen kom ikke unna Covid-19-temaet. Et tema som ispes alt alle jobber med for tiden.
Den 12. mars
Ved inngangen av 2020 var det mange i maritim næring som øynet positive utsikter. Spesielt gjaldt dette de som hadde ble hardest truffet av offshorekrisen og oljeprisfallet i 2014. Også nærskipsfarten som rapporterte om økt aktivitet og resultat.
Så kom 12. mars. Sammen med oljeprisfallet slo pandemien beina under deler av næringen. Selv om enkelte klarer seg fint tross krise og pandemi er det mange som opplever usikkerhet og beskriver en situasjon i krise.
Maritimt Barometer
På bakgrunn av vår årlige medlemsundersøkelse, Maritimt Barometer, kunne vi komme med viktige tilbakemeldinger til Hordalandsbenken. Tilbakemeldinger som den maritime næringen selv står bak. I år er barometeret gjort nasjonalt, med Maritimt Forum på laget og vi kunne dele holdningen til 220 bedriftsledere som hver og en representerer deler av den maritime verdikjeden.
Ett av spørsmålene i undersøkelsen gikk på hvor mange som har benyttet seg av de ulike tiltakspakkene som regjeringen tilbød som følge av korona-krisen. Kun 29 prosent av respondentene svarte at de benyttet seg av disse pakkene. Mange mente at pakkene ikke traff deres bedrift eller behov tilstrekkelig. Likevel svarer 50 prosent at det er veldig eller noe sannsynlig at de vil trenge tiltakspakker i fremtiden om vi nok en gang på ha nedstengning av landet, og verden for øvrig.
Det er derfor mye positivt å si om statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober. Men regjeringen treffer dessverre enda ikke helt, sier Remøy-Vangen.
Ris & Ros
Selv om det blant annet er lovet bevilgninger til karbonfangst, kartlegging av havbunnsmineraler og ny hydrogensatsing og maritim utdanning opplever vi at forslaget til statsbudsjett er med på å forsterke den krisen deler av næringen står i.
Maritime Bergen fremla fire hovedpunkt for Hordalandsbenken vi mener vil hjelpe oss gjennom og ut av krisen med minst mulig tap.
Refusjonsordningen for norske sjøfolk
Ordningen sikrer at Norske rederier med NIS-flagg kan sikre seg verdifull kompetanse og erfaring. En erfaring den øvrige klyngen nytter godt av rundt om krig på kontorene når sjøbeina er slitne.
Operasjonell erfaring fra sjø er svært viktig for å lykkes med den grønne omstillingen, og syv av ti landbaserte shippingbedrifter har sagt at folk med erfaring fra havet er attraktive hos dem. En rapport fra Norges Rederiforbund fra 2018 oppgir rederiene at operasjonell erfaring vil være den viktigste kompetansen de neste ti årene. Det er også den kompetansen som er hardest å oppdrive.
Maritime Bergen ba Hordalands-politikerne om å reversere forslaget om kutt i tilskuddsordningen, og heller jobber for å styrke ordningen slik at vi om 10 og 50 år fortsatt kan slå oss stolt på brystet over den operasjonelle erfaringen og kompetansen som vi har.
Kapitaltilgang
Den maritime næringen er svært kapitalintensiv. Det er derfor viktig med tiltak som sikrer tilgang til kapital i en tid etter hvert som krisen forverrer seg.
Som eksempel på tiltak mener vi utvikling av en ny og midlertid ordning gjennom GIEK der det stilles med garanti på lån man ønsker å få utsatt med 12 til 24 måneder.
Kompensasjonsordningen bør gjeninnføres og det bær gjøres en vurdering om hvordan Nysnø kan endre sin innretning slik de kan investere i maritime prosjekter, under paraplyen transport, og dermed bidra med risikokapital.
Grønn omstilling
Vi står midt i det grønne skiftet, og ved å endre innretningen til kondemneringsordningen til også å gjelde offshore-skip, vil vi komme et stykke på vei.
Maritime Bergen foreslo videre å sette sammen en faggruppe bestående av representanter fra næringen, GIEK og Nærings- og fiskeridepartementet, hvor man undersøker og finner en løsning på å finansiere skip med en lengre låneprofil.
Det foreslås at ENOVA utvikler en ordning for Industribedrifter i Norge som velger å inngå lange kontrakter med skip som har betydelig co2-reduksjon.
Vi tror at dersom industribedrifter kan søke om støtte for merkostnaden av miljøteknologi, vil det bidra i større grad til endring og fornyelse i nærskipsfarten, sa Remøy-Vangen til Vestlandspolitikerne.
I dag står sjøtransporten for 46 prosent av godstransporten i Norge, likevel er bevilgningene rettet mot blå transport kun på 1,9 prosent!
Virkemiddelapparatet
I september i fjor sa daværende Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at virkemiddelapparatet skulle forenkles. I dag finnes det 180 ordninger forvaltet av 14 departement og 18 ulike nasjonale aktører. I Maritimt Barometer rapporterer flere bedrifter at virkemiddelapparatet er for tungvint. Til tider trengs det innleide konsulenter for å ha kapasitet og kunnskap til å gjennomføre søknadsprosessene. På toppen av dette kommer det økte kostnader knyttet til rapportering og regnskap.
Maritim næring vil ha betydelig og økende behov for treffsikre tiltakspakker dersom pandemien vedvarer og forsterkes.
Tross stadig korrigering av tiltakene til regjeringen ser ikke næringen vår dystert på fremtiden. Skal vi lykkes er vi avhengig av myndigheter som går i takt med næringen, slik at vi sammen kan jobbe mot felles målsetning.
